Make fylkestinget great again

Fylkeskommunen har et formidabelt imageproblem. Politikerne gjør dessverre lite for å bedre det.

Forrige uke var fylkestinget samlet i Trondheim. Politikerne har en betydelig jobb med å gjøre fylkespolitikken interessant for flere enn dem som sitter i salen, mener Adresseavisens politiske redaktør.  Foto: Mariann Dybdahl

Saken oppdateres.

Det som best setter ord på mine følelser for fylkeskommunen, er Tor Jonssons udødelige kjærlighetsdikt: «Nærast er du når du er borte. Noko blir borte når du er nær.» Den tanken slo meg da jeg fulgte årets siste møte i fylkestinget i nye Trøndelag. Jeg liker å tenke på fylkeskommunen som både viktig og relevant. Men når jeg hører på de 78 folkevalgte politikerne en hel dag blir jeg mer usikker. Trenger vi egentlig fylkestinget?

Regionreformen har aktualisert spørsmålet om fylkeskommunens relevans. Når vi ser hvordan de krangler så busta fyker i Finnmark og Troms, skulle man tro det sto myyye på spill. Å si at interessen var stor da politikerne i det nylig sammenslåtte Trøndelag møttes, er en overdrivelse. Det hjalp neppe på interessen at Petter Northug valgte å legge sin avskjedspressekonferanse til nøyaktig samme tidspunkt. For alt jeg vet kan mange sitte hjemme i bygd og by og følge møtene på stream. Det skal de ha, fylkeskommunen. Det er lett å følge møtene digitalt, og finne fram til det som er sagt og gjort i ettertid. Antall klikk på youtube tyder ikke på noen seerstorm, særlig hvis man trekker fra de visningene undertegnede har bidratt til.

LES KOMMENTAREN: Ti trønderske kommuner det er ekstra verdt å følge med

Mediene har sikkert sin del av ansvaret for at fylkespolitikken nedprioriteres. Det bør likevel bekymre at så få finner det viktig nok å rapportere fra møteplassen til regionens viktigste politikere. Man skal ikke mange år tilbake før mediene og viktige offisielle personer satt benket på fylkestingene i gamle Nord-Trøndelag. Tidligere fylkesmann Inger Lise Gjørv strammet opp politikere som kledde seg sjuskete på talerstolen, og Trønder-Avisa lagde reportasjer fra middagen i beste Se og hør-stil. Så var det nok også litt mer å rapportere om fra festlighetene før. Det går gjetord om den tida da politikere gikk direkte fra nachspiel til fylkesting. Nå kan ikke politikerne komme seg fort nok hjem etter å ha inntatt sine to enheter alkoholholdig drikke i tråd med de reviderte retningslinjene.

LES KOMMENTAREN: Er Senterpartiet politikkens Magnus Carlsen?

At festene ikke er hva de engang var, er nå likevel ikke problemet. Fylkespolitikerne bør se med et (selv) kritisk blikk på hvordan de framstår og hvordan de kan øke interessen for det de driver med. Etter at de ble ett fylke hadde jeg sett for meg et slags mini-storting for Trøndelag. Hvor ulike meninger brytes og interessene til hele fylket ble hørt. Med over 20 heltidspolitikere burde det finnes ressurser nok til at det skulle bli en interessant affære. Fylkestinget, særlig i nordfylket, har fostret en gullrekke av store politikere og strålende retorikere. I dag er det langt mellom innlegg med vidd eller særlige retoriske kvaliteter. Det sier litt at et av de mest opphetede replikkordskiftene handlet om hvem som snakker ned fylkeskommunen mest. Det er bare på fylkestinget du får høre utsagn som: «Fylkeskommunen er fryktelig framoverlent», «Fylkeskommunens rolle er å skape vekst og utvikling», «Fylkeskommunens viktige rolle druknet i høstens politiske kaos» og «Vi er mangfoldig som en stjernehimmel». Disse tankene deles nok av få utenfor den overfylte salen.

Fylkesordfører Tore O. Sandvik er en inkluderende og avslappet møteleder med glimt i øyet. Det er fint, men det hadde ikke skadet med litt mer høytid. Et savn er den halvårlige talen til fylkesordføreren. Det har alltid vært en politisk tale som handler om rikets tilstand. Debatten i etterkant har vært en mulighet til å ta opp andre saker enn de som står på sakslista og som er viktig for Trøndelag. Det er en mulighet til å få fram politiske forskjeller og få opp temperaturen. Nå «kickstartet» fylkestinget med rapport fra forvaltningsrevisjonen og utkast til plan for selskapskontroll. Det er viktig nok, bevares, men bidrar ikke akkurat til å tegne en høyere himmel over fylkestinget.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Når noen hevder at de er mer «rause og varme» enn andre er det all grunn til å bli litt skeptisk.

Fylkeskommunen har på langt nær nok oppgaver til at et fylkesting blir «great». Men det handler også om hva man gjør ut av de oppgavene man har. Kanskje er det meg det er noe galt med, men jeg var farlig nær å sovne da politikerne diskuterte neste års budsjett. Innimellom løper Miljøpartiets svært energiske Tommy Reinås og bystyreveteraner som Svein Otto Nilsen, Knut Fagerbakke og Jan Bojer Vindheim opp og ned på talerstolen og tar replikker på hverandre. Noe som er forfriskende nok, i moderate doser.

Om ikke annet, det må være deilig å være rådmann i fylkeskommunen. Det eneste man hører mer av enn floskler om Trøndelags fortreffelighet, er hyllester til administrasjonen. Politikerne kan knapt entre talerstolen uten å skamrose og takke sine byråkrater for gode og grundige saksframlegg. En kan nesten lure på hva man skal med politikerne. Kontrasten til rådhuset i Trondheim noen steinkast lenger oppi gata, der det som oftest vanker ris til rådmannen, kunne ikke vært større.

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

Pensjonistpartiets Svein Otto Nilsen sto fram som nyfrelst fylkeskommune-fan. Før hadde han vært kritisk og ment at fylkeskommunen burde legges ned, men etter at han selv kom inn og så hvor mye bra de gjorde, hadde han snudd. Jeg må innrømme at jeg gjorde meg noen motsatte refleksjoner. Ta det som er råd fra en venn: Det burde være i alle partiers interesse å gjøre fylkespolitikken litt mer greit igjen.


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

På forsiden nå