På tide med skjermet julefri

Smarttelefon og nettbrett er fantastiske dingser. Ulempen er at de kan ødelegge evnen til å lese dypt.

Skjerm eller papir: En ung mann på Deichmanske bibliotek i Oslo sitter og ser på en ipad. Forskning viser at evnen til dybdelesning svekkes av utstrakt bruk av mobil og nettbrett. Det er ikke sikkert det blir like stas å få et digitalt hode likevel, skriver vår kommentator.  Foto: Brun, Thomas, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Er du blant dem som ligger ofte på sofaen og ser på tv med nettbrett eller telefonen i hendene? Jeg vet hva jeg snakker om, fordi jeg er en av dem, og som blir skremt når telefonen viser hvor mye skjermtid jeg har brukt siste uke.

Før så jeg på folk som er skeptiske til teknologiske nyvinninger som vår tids variant av Amish-bevegelsen. De som har begrenset bruk av mobiltelefon og nettbrett hos barn, har minnet om våre dagers svar på folk som opp gjennom åra har hevdet at kino, tegneserier, tv, hiphop, internett og dataspill vil forderve ungdommen. Nå er jeg ikke like sikker.

Da årets nyord ble kåret av Språkrådet nylig, sto ikke begrepet «kognitiv tålmodighet» på lista over kandidater. Det er ikke så rart, for ifølge medieovervåkningsbyrået Retriever er dette sannsynligvis første gang begrepet er på trykk i en norsk avis.

På nett er begrepet betegnende nok mer vanlig, særlig på engelsk og som regel forbundet med den amerikanske leseforskeren Maryanne Wolf, som besøkte Norge i høst. Hennes siste bok, «Reader, Come Home – The Reading Brain in The Digital World» understreker at vi ikke bare bør se hva teknologien kan gjøre for oss, men også hva den gjør med oss.

 

I bransjen jeg jobber i, mediebransjen, har begrepet «digitalt hode» i mange år vært et slags bumerke for framtidas journalister. Nå er det ikke nødvendigvis det samme å være et digitalt hode som å ha et. Hvis Maryanne Wolfs forskning stemmer, er det nemlig grunn til bekymring.

Hun mener digital lesning påvirker leseområdet i hjernen på en annen måte enn analog lesing. Særtrekkene ved mediet reflekteres i påvirkningen av hjernen. Digital lesning er kort fortalt stort sett mer overfladisk lesning. Skumlesing framfor dybdelesning. Skanning av store mengder informasjon går på bekostning av dybdelesning, som karakteriseres ved evne til å skape empati, innlevelse, refleksjon og kritiske spørsmål.

Når vi prioriterer å lese eller hente mye informasjon fra skjerm på kort tid, vil det påvirke vår oppmerksomhet, tålmodighet og hukommelse, hevder Wolf. Over tid vil det kunne påvirke hjernen og evnen til å lese dypt, og med det evnen til fullt utbytte av bøker.

Hvem har ikke opplevd å sitte med en bok innen rekkevidde og før du vet ordet av det, sitter du med telefon eller nettbrett og sjekker sosiale medier og mail eller surfer på nett og plutselig har du sett en video eller kjøpt noe? Den kognitive tålmodigheten er åpenbart under press. Bare se på folk i møter, middager eller hvor som helst hvor en liten dings gir mulighet til å være flere steder og gjøre flere ting samtidig.

I den kinoaktuelle storfilmen «Mortal Engines», som utspiller seg på 3000-tallet, er det et museum i London, hvor vår tid har en avdeling. Der kalles første del av 2000-tallet for Skjermalderen. Det blir interessant å se hvordan ettertida ser på hvordan vi taklet alltid-online-epoken.

Det er i beste fall naivt å tro at digitaliseringen kan snus. Selv Maryanne Wolf åpner for at det er mulig med digital dybdelesning, selv om hun anbefaler at barn begynner å lese på papir før skjerm og at de digitale hjelpemidlene brukes med bevissthet og kunnskap.

Kanskje er det vi voksne, som gjennomlever en teknologisk overgang og revolusjon, som er dårligst rustet til å takle den vidunderlige nye digitale verden, med fristelser og mulige distraksjoner bak nærmeste tommelfingertrykk. Forhåpentligvis vil kunnskap om hva de fantastiske dingsene gjør med oss – og fornuftig bruk av dem – ta dybdelesning og tålmodighet til fordypning over i nye medier.

Problemet er at det ser ikke sånn ut. Et av månedens råd i New York Times' populære spalte «Smarter living», er å gjemme og låse ned smarttelefonen når du skal jobbe effektivt. Ved amerikanske universitet har enkelte professorer som samfunnsøkonom Susan Dynarski begynt å forby pc eller nettbrett under forelesninger. Fordi hun med basis i forskning hevder at studenter lærer mindre når de bruker pc eller nettbrett under forelesning.

Brettvett: Elever holder på med mobil og nettbrett i klassen på barneskole. Stadig flere norske kommunen gir nettbrett til elevene.  Foto: Kallestad, Gorm, NTB scanpix

 

I en tid hvor det jevnlig meldes at kommunestyrer land og strand rundt vedtar at elevene skal få nettbrett så tidlig som mulig, er det interessant å lese innvendinger mot Wolfs siste bok i USA. Anmelder Laura Miller i det liberale magasinet Slate skriver at det var i forrige tiår at man var opptatt av nettbrett i skolen. Dagens foreldre er mer opptatt av at barna ikke skal bli avhengige av digitale dingser, hevder hun. Hun har åpenbart ikke fulgt norsk skoledebatt.

Nylig foreslo rådmannen i Bærum, hvor elevene har fått nettbrett, kraftig kutt i skolebibliotek i åra som kommer. Begrunnelsen er at elevene har jo fått nettbrett. Regjeringens ferske kulturmelding gjennomsyres av tro på at digitalisering vil hjelpe kulturen når det blir trangere om midlene.

Digitalisering gir store muligheter, men hvis vi ikke blir mer opptatt av teknologiens virkning på oss og kulturen, kan tilværelsen som digitalt hode bli åndelig fattig. Selv trenger jeg en digital detox. Så i juleferien er målet mer bok enn mobil og brett. Det burde vært en app for lesing på papir også. Da ville jeg nok jevnlig sjekket på mobilen hvordan det går. Sånn er vi blitt.

Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg

På forsiden nå