Nei, skjermene våre tar ikke livet av boka

Vi som trodde skjermene tar så mye tid at folk har sluttet å lese bøker, tok fullstendig feil.

Gigantisk suksess: Maja Lunde er årets suverene bestselger med «Snøsøsteren». Her møter hun Cornelia Bøe Roaldsøyvar på Trondheim folkebibliotek. 

Saken oppdateres.

Jeg hadde tenkt å starte denne kommentaren med å skrive at jo mer tid vi bruker ved skjermene, desto færre bøker leser vi – og desto dummere blir vi.

Jeg hadde tenkt å skrive at når regjeringen i 2019 skal arrangere et nasjonalt bokår for å få oss til å lese mer, har de påtatt seg en nesten umulig oppgave. For hvordan kan tørt papir konkurrere med skjermer der vi har tilgang til hele verden, til film, musikk og morsomme videosnutter på Youtube?

Før jeg kom ordentlig i gang med teksten, undersøkte jeg leserundersøkelsen som Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen gjennomførte tidligere i år. De fikk meningsmålingsinstituttet Ipsos MMI til å spørre folk om hvor mye de leser, og resultatene er så oppsiktsvekkende at det er rart de ikke har fått mye større oppmerksomhet.

LES OGSÅ LEDEREN: Leserundersøkelsen inneholder oppmuntrende tall

Selv om mange av oss sluker et stort antall bøker hvert eneste år, skal staten neste år bruke 30 millioner kroner for å få oss til å lese mer. 27 millioner kroner ble tidligere i desember fordelt på ulike arrangementer omkring i landet, og 1,4 av dem gikk til Trøndelag. «Ut og stjæle lesere», et prosjekt Trondheim folkebibliotek skal sette i gang, fikk mest penger her i fylket.

Ja, leserne må jo stjeles bort fra skjermene sine, tenkte jeg før jeg fant ut at vi leser mer enn jeg trodde. Jeg tok utgangspunkt i meg selv. Når dagens plikter er unnagjort, ligger det alltid ei bok i nærheten som jeg har tenkt å komme i gang med, eller som jeg har tenkt å lese ferdig. Men først må jeg sjekke skjermen.

Noen kjente har sikkert vært på en fjelltopp og tatt selfie. Det må jeg jo like. Det kan være nyheter jeg har gått glipp av, underholdning jeg vil like, debatter jeg bør få med meg. Boka blir liggende urørt, og plutselig er det sengetid. Folk jeg kjenner, ivrige boklesere, forteller omtrent det samme.

Denne situasjonen er ikke ny. Nesten fire millioner nordmenn er på Facebook, og mange har vært der i over ti år. Når skjermene har tatt så mye av tida vår i så mange år, hadde det vært naturlig om nordmenns boklesing sank dramatisk. Det hadde ikke vært så rart om boklesingen fikk en knekk da stadig flere begynte å logge seg inn på Facebook i 2007.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Kutt i norskfaget vil koste oss dyrt

Slik er det ikke. Både leserundersøkelsen og ander kartlegginger viser at det nesten ikke har vært noen endring i nordmenns boklesing de siste 15 årene.

Nesten 90 prosent av dem som ble spurt i undersøkelsen, sa at de hadde lest minst ei bok i 2017. Bokleserne blant oss leser i gjennomsnitt 17 bøker i året. Folk over 60 år leser i gjennomsnitt 24 bøker i året. Det er så oppsiktsvekkende at det er fristende å bruke utropstegn.

Kan det være skryt? Oppgir folk at de leser flere bøker enn de faktisk gjør? Men selv om vi trekker fra ti eller 20 prosent, viser tallene at et stort flertall av oss leser mye.

Boksalget stuper, har jeg hørt folk si. Det er feil. Tallene viser at salget varierer fra år til år, men at den lange kurven er stabil. Leserundersøkelsen forteller at vi kjøpte litt flere bøker i 2017 enn i 2015. Samtidig kom det tall fra Forleggerforeningen rett før jul som viser at boksalget i år, fram til utgangen av november, var fire prosent lavere enn i samme periode i fjor. Boksalget er på samme nivå som i 2006. Merkelig. 2006 var ett år før Facebook. Da burde vi jo ha lest mye mer?

Salget av skjønnlitteratur for voksne falt mest i 2018. En del av forklaringen er nok så enkel som at Jo Nesbø ikke har utgitt ei ny bok om Harry Hole i år. Salget av skjønnlitteratur for barn økte desto mer. Det finnes en enkel forklaring på det også: Maja Lunde og Lisa Aisatos «Snøsøsteren» regnes som barnebok og er en gigantisk suksess. Den ble trykket i godt over 200 000 eksemplarer allerede tidlig i november.

LES OGSÅ: Maja Lunde besdøkte biblioteket i Trondheim

Samtidig med at Bokåret 2019 blir arrangert, kan vi feire at det er 500 år siden den første norske boka ble trykt. Det vil nok også gå uendelig mange år før den siste ruller ut fra trykkeriet. Selv slipper jeg i hvert fall å oppleve den triste dagen da det skjer. Boka er nemlig en så genial oppfinnelse at den ikke er så etterspurt i digital versjon. Du slipper å logge inn, du slipper å lade, og du kan søle både kaffe, rødvin og julegløgg på den.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

Ingen Harry: Jo Nesbø ga ikke ut bok om Harry Hole i år. Det kan være noe av forklaringen på at salget av skjønnlitteratur for voksne sank i 2018. 

Ingen Harry: Jo Nesbø ga ikke ut bok om Harry Hole i år. Det kan være noe av forklaringen på at salget av skjønnlitteratur for voksne sank i 2018. 

Solgte godt: Jon Michelets bøker i serien «En sjøens helt» solgte svært godt også i 2018, det året han døde. 

Solgte godt: Jon Michelets bøker i serien «En sjøens helt» solgte svært godt også i 2018, det året han døde. 

På forsiden nå