Alle snakker om nye jobber, men ingen sier hvilke

Nærmere en million arbeidsplasser kan forsvinne. Hvordan kan det ha seg at vi likevel ikke skal være bekymret?

Trygg jobb: Et stort antall jobber forsvinner, men innenfor helse, omsorg og skole blir det fortsatt stort behov for folk.  Foto: Heiko Junge, NTB Scanøpix, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Jeg er glad jeg ikke er ung. Da hadde jeg vært nødt til å bestemme meg for hva jeg skal bli når jeg blir stor. Å velge yrke er vanskeligere enn noen gang, for folk som burde forstå seg på slikt, sier at én av tre jobber kan forsvinne de neste 20 årene. Det betyr at 900 000 arbeidsplasser kan gå tapt, og det er fryktelig mye i et land der vi i dag har 2,7 millioner jobber.

Hvis jeg var ung, ville jeg antakelig forstått at det som en gang var en trygg jobb for resten av livet, ikke lenger er noe å satse på. - Skaff deg en jobb i posten, sa mange foreldre til barna sine i gamle dager. Det sier de ikke lenger.

Problemet er at lista over jobber det ikke lenger er lurt å satse på, er blitt uendelig lang. Årsaken er selvfølgelig at mange arbeidsoppgaver blir overtatt av maskiner, datamaskiner og roboter. Digitalisering og automatisering fører til at framtidas arbeidsmarked blir ganske annerledes enn i dag. Snart trenger vi ikke en gang å kjøre bilene våre selv, og flere butikker har allerede fjernet betjeningen i kassene.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Nå må vi få vite hvilke jobber som kommer

Men vi trenger ikke være bekymret, sier de som forstår seg på slikt. Selv om mange jobber forsvinner, vil det oppstå minst like mange nye, sier de. Ja vel, tenker jeg når jeg hører slikt. Det kan nok stemme, for jobber har alltid forsvunnet og nye har oppstått.

Og jeg vil nødig bli oppfattet som teknologipessimist, for hvis du ikke heier på digitaliseringen, blir du ansett som avleggs. Tesla-gründer Elon Musk og flere ledende teknologer er riktignok bekymret for hva kunstig intelligens kan føre til, men vi kan uansett ikke klamre oss til fortida.

Det store spørsmålet er hvilke nye jobber som vil oppstå. Det har teknologioptimistene hittil ikke klart å svare på. De klarte det heller ikke da det som kalles den fjerde industrielle revolusjon var tema på Trøndelagsmøtet før helgen.

Hvis jeg hadde vært tenåring og lurt på hvilken utdannelse jeg burde velge, ville jeg også blitt forvirret av de motstridende signalene arbeidsgiverne sender ut. Vi trenger flere håndverkere, sier NHO. Andre sier det motsatte: Vi vil få behov for atskillig færre håndverkere de neste årene, i hvert fall håndverkere som driver med relativt enkelt, manuelt arbeid, arbeid som robotene kan overta.

Én ting er likevel alle enige om: Folk som vil ha jobb i framtida, må ha høy kompetanse. Dermed oppstår spørsmål nummer to: Hvilken kompetanse? Det har vi heller ikke fått svar på.

Svenske Stefan Fölster står bak en av få undersøkelser som er gjort på dette området i Norge. Etter at han vakte oppsikt i Sverige med en tilsvarende undersøkelse, bestilte NHO en rapport fra Fölster som ble offentliggjort for et år siden.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Kvinnene vinner når robotene tar jobbene våre

Den viste at automatiseringen fjernet 166 000 jobber i Norge i årene 2009 til 2014. Digitaliseringen skapte i denne perioden ikke mer enn 30 000 nye arbeidsplasser. Utviklingen må gå i en ganske annen retning de neste årene, hvis teknologioptimistene skal få rett.

Fölster forteller også noe annet de unge bør merke seg: Det er ikke først og fremst antall dataingeniører og programmerere som vil øke de neste 20 årene. Jo da, antallet datafolk vil øke, men det vil komme mange flere nye jobber innenfor skole, barnehage og helse.

Dette er godt nytt for kvinner, som gjerne søker seg til slike jobber, og dårlig nytt for unge menn som er lei av skolen og som helst vil ha en enkel, manuell jobb.

Men alt håp er ikke ute. På Trøndelagsmøtet gjentok flere at mennesker aldri vil gå av moten. En del oppgaver vil maskinene aldri gjøre like godt som oss. De er ikke kreative nok og har på langt nær den samme finmotorikken og evnen til å improvisere som vi mennesker har.

Og til alle unge som lurer på hva i all verden de skal utdanne seg til, er det i hvert fall mulig å gi ett råd: Utdann deg til et eller annet. Den som har tatt en utdannelse, enten det er som snekker eller sosialantropolog, har vist at hun er villig til å lære. Evnen vil å lære noe nytt, om igjen og om igjen, blir nok den viktigste kompetansen i et framtidig arbeidsmarked som ingen kan si noe sikkert om.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo

På forsiden nå