Politikere som kjefter på eliten, rammer seg selv

Hvis du forakter eliten, forakter du også Marit Bjørgen, nobelprisvinnerne og leger som redder liv?

Frokost: De ser ut som vanlige folk, men Senterpartiet er selve eliten i mange lokalsamfunn. Én av fire norske kommuner har ordfører fra Senterpartiet. Fra venstre: Heidi Greni, Ola Borten Moe, Trygve Slagsvold Vedum, og Marit Arnstad.  Foto: Sebastian S. Bjerkvik, Adresseavisen

Saken oppdateres.

Bak Slottet i Oslo sitter en gjeng høyt utdannede menn som har arvet millionformuer av sine rike og mektige fedre. Nå rotter de seg sammen mot deg og meg. De vil ha mer ulv og flere innvandrere. Når de ikke kjører Tesla til hytta, bruker de el-sykkelen til jobben. Der bruker de det meste av tida på å drikke kaffe latte og bestemme hvordan folk skal leve omkring i Distrikts-Norge.

De stemmer på Høyre og Arbeiderpartiet. Noen holder seg for nesen og stemmer taktisk på Venstre for å sikre at Erna beholder makta. Noen er så tullete at de stemmer på SV og Miljøpartiet De Grønne.

De tror klimakrisen er menneskeskapt og gir en rekke fordeler til el-bilister. De stenger bilene ute av Oslo sentrum og krever inn enorme summer i bompenger ellers i landet. De hever pekefingeren og blander seg borti matvanene til vanlige folk: Ikke spis rødt kjøtt!

LES OGSÅ: Landbruksministeren kritisk til rapport som anbefaler mindre kjøtt

De tror de er bedre enn oss. Men nå slår vi tilbake. Vi stemmer på politikere som taler eliten midt imot. Vi stemmer på Donald Trump, uten å bry oss om at han i mange år har tilhørt den ypperste, økonomiske eliten i verden. Vi stemmer Storbritannia ut av EU, uten å bry oss om at vi samtidig stemmer på stor fare for økonomisk krise. Til og med Klassekampen slår tilbake. Avisa leses nok heller av eliten av folket, men avisa vil gjerne være på folkets side og har skrevet kritisk om eliten i utallige artikler de siste 14 dagene.

Mange synes nok beskrivelsen min av eliten i Oslo 3, eller på Singsaker, for den saks skyld, er sneversynt, en forenkling som er så grov at den blir direkte tåpelig. Vi kan ikke dele inn Norges befolkning på denne måten, i «eliten» og alle oss andre.

Jeg er helt enig. Men flere politikere har i årevis drevet med en slik inndeling. I det siste har særlig Trygve Slagsvold Vedum (Sp) hogget løs på eliten som sitter i hovedstaden og dikterer livsvilkårene for folk i distriktene.

Tidligere har Frp vært de ivrigste til å lange ut mot det de kaller eliten. Før Sylvi Listhaug gikk av som justisminister, gikk hun flere ganger løs på meningseliten, som hun mente ville kneble henne. Men hvis noen tilhører eliten her i landet, er det statsrådene. Nå sitter Frp-statsrådene i en flertallsregjering og er mer elite enn noen gang.

Til Adresseavisens podkast Omadressert sa hennes partifelle Sivert Bjørnstad i forrige uke at heller ikke han anser seg som en del av eliten. Men han er stortingsrepresentant og har ifølge skattelistene for 2017 en formue på nesten 58 millioner kroner, bare tre millioner mindre enn det Jonas Gahr Støre er god for. Både Støre og Bjørnstad tilhører to eliter, både den økonomiske og den politiske.

LES OGSÅ: Bjørnstads formue gjorde et stort hopp i 2017

Bjørnstads utsagn kom under Trøndelagsmøtet. Der var salen smekkfull av trøndersk elite. Flere av dem som var der, kom rett fra NHOs årskonferanse. Men verken i Oslo Spektrum eller på Hell anså deltakerne seg som elite. Ha ha.

Trygve Slagsvold Vedum sitter også trygt plassert lange oppe i eliten. Han leder et parti som har 105 ordførere denne perioden. Én av fire norske kommuner har senterpartiordfører. I mange norske lokalsamfunn er Sp makta med stor M, eliten med stor E.

Selv om Vedums parti bare får en drøy prosent av stemmene på Frogner og Majorstuen, er de knallsterke andre steder, særlig i gamle Nord-Trøndelag.

Toppene i Frp og Sp sanker med andre ord stemmer på å angripe ei gruppe i befolkningen de selv er en del av. Når de kritiserer eliten, slår de seg selv på kjeften.

Debattklimaet i Norge er nå blitt slik at bare toppidrettsutøverne liker å bli stemplet som elite. Selv forsøkte jeg meg for et par år siden på en humoristisk spalte i Ukeadressa der jeg oppga ni grunner til at heller ikke jeg er en del av eliten.

Jeg skrev blant annet at eliten har makt. Eliten sitter på Stortinget, i regjeringen, i bystyrer og kommunestyrer og vedtar hva som skal skje i landet og i lokalsamfunnet. Jeg er ikke medlem av noe parti.

Jeg skrev at eliten er velstående menn som møtes i Klubselskapet Harmonien. Der blir de enige om hva som bør skje i byen. Jeg er bare medlem i en skiklubb og en turistforening og har null innflytelse på hva som skjer i klubben og foreninga.

Hallo, sa folk. Han er kommentator i Adresseavisen. Klart han tilhører eliten. Jeg kunne svart at nei, jeg tjener ikke mer enn vanlige folk og har null i formue.

Men jo da, jeg befinner meg i nærheten av en slags elite. Meningseliten eller kultureliten, kanskje, eliter som mange forakter. Jeg kan nok både irritere og påvirke noen. Samtidig vil jeg minne om at slike som meg ikke er med på å bestemme om ulven skal skytes, om monsterhallen skal bygges eller hva bilistene skal betale i bompenger.

Poenget mitt er at det finnes mange ulike eliter med ulike funksjoner og ulik innflytelse. Vi har blant annet en økonomisk elite, en politisk elite, en akademisk elite, kultureliten og meningseliten. De to første elitene har mye større innflytelse på folks hverdagsliv enn de tre siste – men det er ofte de tre siste som får mest kjeft.

Vi trenger slike eliter. Vi trenger politikere som tar ansvar og styrer landet og lokalsamfunnene. Vi trenger idrettshelter, vi trenger næringslivsledere som skaper arbeidsplasser, vi trenger en forskerelite som legger grunnlaget for at Norge kan utvikle seg videre. Det på tide at vi kvitter oss med forakten for eliten.

De som kritiserer eliten, har samtidig et poeng. De som tilhører ulike eliter, lytter helst til likesinnede. I stedet for å klappe hverandre på skulderen på NHOs årskonferanse og Trøndelagsmøtet, kan de sette seg på samvirkelagskafeen og snakke med helt vanlige folk. Da kan vi kanskje begynne å diskutere det vi er uenige om, i stedet for å klistre fordummende merkelapper på hverandre.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

 
På forsiden nå