Hvem lever det mest korrekte hyttelivet?

Hva er vitsen med å ha ei hytte som er så stor og moderne at det i praksis ikke lenger er hytte, spør kritiske røster. De har ikke skjønt hva hytteliv egentlig er.

Lita, lekker og sosial: Ekteparet Kirsten og Ivar Langklopp har bygd ei lita hytte i Trollheimen. Hytta er dessuten åpen for alle som tar turen.  Foto: Richard Sagen

Saken oppdateres.

Bare nevn ordet hytte, så er vi i gang. Særlig tar diskusjonen fyr hvis du befinner deg på ei (lita eller mellomstor) hytte og analyserer hyttenabolaget. Hvorfor i all verden må hyttene være så store? Er det blitt en menneskerett med dobbeltgarasje og helikopterlandings-plass? Greske søyler og utebelysning på sjøhytta? Herregud.

Samtalen fortsetter gjerne om folk med dårlig smak og altfor mye penger. Byfolk som plutselig tror de er fjellfolk eller sjøvante barskinger.

Her er vi vokst opp med parafinlamper og frosne vannrør på ei spartansk folkehytte, og så blir vi invadert av en hel hær med velstående mennesker som plutselig tror de kan hytteliv. For det kan de selvsagt ikke. De har null erfaring. De har ikke gått fra parkeringsplassen og to kilometer motbakke med bakglatte ski, blytung sekk og en bærepose Jaffa-appelsiner inn til hytta. I hvert fall nesten inn. Først må vi ta spaden fatt og grave oss gjennom snømassene inn til døra.

Vel inne må vi sitte med østerdalslua på i et par timer før det blir levelig varmt. Sånn i 23-tiden kan vi endelig senke skuldrene, sprette kartongvinen og fiske fram det kjedelige yatzyspillet. Sånn kan vi sitte lenge og vel, grue oss til køyeseng med dypfryste sommerdyner og putetrekk med jordslag.

Dagen etter er det duket for fire mil på fjellski i flatt lys og gjennomslagsføre. Annet er det ikke å ta seg til vinterstid. Det gjør vondt, men det skal det gjøre. Sånne nymotens hyttefolk har aldri hatt det vondt. De har aldri opplevd Vinterkrigen.

I stedet har de det godt fra første time i hytta. Varmekabler og wifi. Enerom til alle. Svigerforeldre trygt plassert i annekset med eget vannklosett. Oppvaskmaskin, kaffemaskin, induksjon. 180 kvadrat design og komfort i tett naboskap med andre hyttebaroner. Det er da hyttefundamentalistene og økofilosofene gjentar sitt mantra: Hva er vitsen med å ha det kliss likt på hytta som hjemme? Hytteliv skal jo være en kontrast til hverdagslivet. Den enkle liv og ro i sjelen mens man kitter vinduene.

Men det er akkurat det et moderne hytteliv er, en kontrast til stresset i byen. Enkelt. For er du hjemme, så er det så mye du burde ha gjort. Du skulle ha vært på Ikea, ryddet i garasjen og kjørt ungene på håndballkamp.

Ei hytte er derimot som skapt for dagdriveri. Du forholder deg til få elementer: En lang frokost, en skitur, deretter middag og sofaliv. Det er sikkert trivelig å reparere gamle tak og fange husmus i felle, men er du sliten, er det helt fortreffelig å gå inn i helga uten en eneste praktisk utfordring.

LES KOMMENTAREN: Dårlig søvn koster altfor mye

Mine små barn storkoser seg på hytta (som strengt tatt er en moderne leilighet med alle fasiliteter). Det handler nok om at det er mindre stress og uro enn hjemme. Ingen foreldre som løper inn og ut av dører som om de spilte fransk absurdteater.

Lettvint hytteliv er imidlertid ikke gratis. Skal du investere pengene dine, er det sjelden klokt å plassere dem i en fritidsbolig. Du kjøper ikke hytte for å bli rik, men fordi du er rik, gjentar forbrukerøkonomene.

I Trøndelag koker hyttemarkedet for tida, og nylig ble det satt prisrekord i Selbustrand. Der gikk ei hytte for 4,2 millioner kroner. Det er småpenger sammenlignet med de dyreste hyttene i Oppdal, men det sier noe om at hytter som er kortreiste fra eksempelvis Trondheim, er populære.

For den prisen kan du ligge mange døgn på hotellsuite i Åre. I hvert fall hvis du bruker ei belånt hytte sjelden. I en fritidsbolig på 80 m² til tre millioner kroner, med god standard og hvor banklånet er på 2,1 millioner med en rente på 2,75 prosent, blir døgnprisen 3375 kroner hvis du bruker den 20 døgn årlig.

For det er en myte at nordmenn bruker hytta mye, selv om bilkøene ut av byen fredag ettermiddag kan tyde på at «alle» skal til fjells eller sjøs. Til sammenligning bruker svenskene og danskene fritidsboligene sine oftere enn nordmenn.

Å leie eller bo på hotell er altså mye mer lønnsomt hvis man tenker kroner.

Men det er noe spesielt med å eie sitt eget, om det så er et nøkternt krypinn. Har du arbeidslyst og noen hundretusener på bok, ligger det 14 fritidsboliger under 500 000 kroner til salgs i Trøndelag. Uten lån og høye utgifter trenger du ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke bruker hytta i alle helger og ferier. Over tid får dessuten et feriested en affeksjonsverdi som ikke kan måles i penger. Den er minner, tilhørighet og identitet, noe som sikkert er årsaken til at hytta blir gjenstand for arvestrid og familiefeider. Personer som ikke har brukt barndommens paradis på årevis, får plutselig flammende følelser for den enkleste sjøbod når arv blir et tema.

I Vigdis Hjorths mye omtalte roman «Arv og miljø» fører forskudd på arv i form av to sommerhytter på Hvaler til konflikt mellom søsknene og mora. Dypest sett handler ikke krangelen bare om penger, men om hvilke søsken som har tettest forhold til hyttene og som dermed fortjener dem mest. Oppgjøret blir dessuten et symbol på arvesynd, og opptakt til en hard kamp om sannheten.

Sett i lys av dette, er det kanskje greit å kjøpe en dyr funkishytte i et tettbygd hyttefelt.

Sjarmløst og langt fra paradisisk. Den produserer ingen nostalgi om intense påskeferier med storfamilien på to rom og kjøkken. Ingen ferdaminne om svette sykkelturer til nærmeste samvirkelag. Dermed blir det ingen minner å krangle om når arven skal fordeles. Da er det bare å selge kåken og dele pengene. Om det blir noen penger til overs da.

LES KOMMENTAREN: Hvem vil ikke føle seg eksklusiv?

Snart blir kanskje den enkle, vesle og lettvinte hytta uten naboer som blir det mest eksklusive. Her er kjøkkenet i Kirsten og Ivar Langklopps hytte ved Trollhøtta i Trollheimen. 
        
            (Foto: Richard Sagen)

Snart blir kanskje den enkle, vesle og lettvinte hytta uten naboer som blir det mest eksklusive. Her er kjøkkenet i Kirsten og Ivar Langklopps hytte ved Trollhøtta i Trollheimen.  Foto: Richard Sagen

Kortreist hyttedrøm: Denne hytta ble nylig solgt for 4,2 millioner kroner. Det er prisrekord i Selbu. 
        
            (Foto: Aktiv Trondheim)

Kortreist hyttedrøm: Denne hytta ble nylig solgt for 4,2 millioner kroner. Det er prisrekord i Selbu.  Foto: Aktiv Trondheim

Høy komfort eller tradisjonell hyttekos? Begge har sine fordeler og ulemper.  
        
            (Foto: Tegning: Karl Gundersen)

Høy komfort eller tradisjonell hyttekos? Begge har sine fordeler og ulemper.   Foto: Tegning: Karl Gundersen

På forsiden nå