Har Trond Giske vunnet eller tapt?

Selv om han ikke blir nestleder, får Trond Giske sitt første tillitsverv etter metoo.

Om tapet av nestlederposisjonen er en seier eller nedtur for Trond Giske, avhenger av øynene som ser 

Saken oppdateres.

Giske-dramaet ble et slags kompromiss i det konfliktherjede fylkespartiet. Giske blir ikke ny nestleder i Trøndelag Arbeiderparti. Derimot blir han med all sannsynlighet styremedlem og medlem i arbeidsutvalget, som er toppledelsen i fylkeslaget. Rosinen i pølsa er utsikten til fast plass i landsstyret.

Om resultatet ble en seier eller nedtur for Giske, avhenger av øyet som ser og hva man vil se. Giskes motstandere vil helst se at han ble knekt av motstanden og måtte gi opp ambisjonen om å bli nestleder. Det ser jo unektelig litt stusslig ut at Arbeiderpartiets tidligere kronprins tapte kampen om et nestlederverv i Trøndelag. Så lukrativt er vervet dog ikke. Kretsen rundt Giske er mest opptatt av at han blir enstemmig innstilt til en plass i styret. De ser at Giskes innflytelse blir omtrent den samme som au-medlem, men uroen mye mindre.

LES KOMMENTAREN: Trøndelag er blitt Arbeiderpartiets Balkan

Hvem har så rett? I den praktiske hverdagen er ikke forskjellen på en nestleder og et au-medlem all verden. Symbolikken i å kunne kalle seg nestleder, er sterkere. For mange betyr det nok også litt at Giske ikke fikk det helt som han ville. Like fullt har Giske nå blitt innstilt til sitt første tillitsverv etter at han trakk seg etter varslersakene i fjor. Enstemmig. Mange mener det er altfor tidlig, og et uheldig signal fra partiet.

Situasjonen i Trøndelag Ap er spesiell. Dersom Giske hadde gått i krigen for nestledervervet, ville han sannsynligvis ha vunnet. Han hadde et solid flertall i valgkomiteen, sannsynligvis 5 mot 2. En delegatopptelling ville nok også gitt ham flertall på fylkesårsmøtet. Til det er Trondheim alene så sterk. Giske har også betydelig støtte i AUF og særlig i sørdelen av fylket. Giske valgte likevel ikke å gå til kamp. Det kan skyldes at han undervurderte motstanden, særlig fra de gamle nordtrønderne. Det kan også skyldes at han finner det mest hensiktsmessig å bli enstemmig innstilt som styremedlem. For så å la roen senke seg over både ham og partiet. Det er i alle fall en velkjent forhandlingstaktikk. Alle er så opptatt av at Giske ikke ble nestleder at nesten ingen reagerer på at han blir au-medlem og får sitt første tillitsverv etter metoo.

Giskes forsvarere vet at hans tilbakekomst vil skape reaksjoner uansett. De har tenkt som så at her gjelder det å rive av plasteret kjapt. At Trondheim leverte sitt forslag i tolvte time skyldes neppe slurv og slendrian fra det ellers så iherdige lokallaget. De valgte overraskelsesmetoden. Det fungerte. Nesten.

De har likevel undervurdert den interne motstanden. At Oslo Ap og mange utenfor regionen reagerer sterkt, bryr de seg fint lite om. Da er motstanden fra «kvinnene i nord» verre. Flere har tatt til orde for at Giske har mistet tillit etter varslingssakene og at det er for tidlig med et comeback. Den tydeligste kritikeren i åpent lende er Namsos-ordfører Arnhild Holstad. Generelt er det svært få som tør å flagge et syn utad, det gjelder både støttespillere og kritikerne til Giske. Men ikke mange millimeter under overflaten koker det i Trøndelag. Det er ingen grunn til å tro at gemyttene har roet seg når Trøndelag Arbeiderparti samles til årsmøte neste helg.

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

Et moment som er noe underkommunisert er at Giske tapte nestlederposisjonen vel så mye på grunn av distriktspolitikk som på grunn av metoo. Mange av lokallagslederne Trønder-Avisa har snakket med ønsker Giske inn i ledelsen, men frykter trondheimsdominansen. «Årsaken til at jeg ikke vil ha Giske som nestleder handler ikke om varslingssakene, men en frykt for at Trondheim Ap skal få for mye makt internt i partiet». Det sier Per Kristian Skjærvik, leder for et av de største Ap-lagene, Indre Fosen. Det har aldri vært spesielt enkelt å forklare til folk med «Oslo-briller» Giskes spesielle posisjon i Trøndelag.

Akkurat denne tror jeg ikke engang jeg skal gjøre et forsøk på å forklare.

På forsiden nå