Snublet på målstreken. I sine egne bein

Man trenger ikke fiender når man selv er sin verste.

Trond Giske har hattt flere liv enn katten, men nå er han farlig nær å falle for eget grep. 

Saken oppdateres.

Kommentaren ble oppdatert fredag ettermiddag.

Alt var ryddet for Trond Giskes comeback i politikken. Mens folk lagde stort nummer ut av at han ikke ble nestleder, hadde altså en enstemmig valgkomite innstilt ham som medlem av Arbeidsutvalget i Trøndelag Arbeiderparti. En nyanse du nesten må ha lupe for å se. Istedenfor å slåss seg til et nestlederverv, kunne han nå bli valgt med akklamasjon. Tilbake i sitt første tillitsverv kun ett år etter at metoo og varslingssakene. Med lyse utsikter til et comeback i Aps mektige landsstyre. Akkurat det hadde få trodd på denne tida i fjor.

En ting som har gått under radaren for de fleste, er at det var distriktspolitikken, og ikke metoo, som ødela for Giske i nestledervervet. Det er et fåtall i Trøndelag Ap som mente at varslersakene står i veien for hans deltakelse i styre og stell. Til gjengjeld er det mange som er bekymret for at Trondheim blir for dominerende. Det handler ikke bare om sentralisering, det handler vel så mye om arbeidsmetoder og kultur. Ett miljø som Giske er gudfar for og fortsatt tett knyttet til.

LES KOMMENTAREN: Halv seier til Giske

Giske hadde all grunn til å sprette champagnen og danse av glede. Det valgte han altså å gjøre. På et utested i Oslo er han filmet mens han danser tett med en ung kvinne. Sammen med valgkomiteens leder, stortingskollega Jorodd Asphjell. Er det mulig å være så dum?

Saken er uskyldig nok. Ifølge kvinnen selv er saken helt uproblematisk. – Videoen ser verre ut enn det var. Det var ikke noe mer enn en dans. Det var vi som tok kontakt med han, ikke omvendt. Det var ikke noe annet enn hyggelig tone, sa kvinnen til NRK i går. Giske og Asphjell hevder han var omringet av folk som vil ta selfie, og hyggelig som han er stiller han opp på det.

Men det er ikke uproblematisk. Klokka er 02.00 natt til søndag. Det danses tett med en ung dame. Det er Trond Giske som danser. Samme helg som mange av hans partifeller i Trøndelag jobber på spreng for at han skal få et nytt tillitsverv. Det er ingen ting som tyder på at han har gjort noe galt. Problemet er at Giske har ingenting å gå på. Absolutt ingenting. Han ligger allerede kraftig på minussiden.

LES KOMMENTAREN: Trøndelag er blitt Arbeiderpartiets Balkan

Man skal passe seg for å bli moralist. Folk må ikke sitte hjemme om kveldene og drikke urtete og spille ludo. Det er heller ikke galt å drikke og danse på bar, tvert imot, det er noe av det bedre man kan ta seg til en grå februarkveld. Men det er særdeles dumt dersom man heter Trond Giske og prøver å bygge opp tillit i partiet. Med sin forhistorie burde han være alle andre steder enn på et utested på nattetid dansende med unge kvinner. Det er åpenbart at Giske har fiender som mer enn gjerne bidrar til å sverte ham. Jobben gjør han likevel selv.

Selv om mange synes at det de kaller «heksejakta på Giske» går for langt, spør de seg samtidig hva dette sier om hans dømmekraft. De mange som har støttet Giske er sinte, slitne og fortvilte. De føler seg som idioter som har gått i krigen for ham. Takken er altså at han viser seg å være så uvøren at man nesten ikke tror sine egne øyne. Støttespillerne kapitulerte. Og når Giske innser at støtten forvitrer, så tar han regien og trekker seg selv. Forhåpentligvis er han fortsatt en så god strateg at han innser selv hvor håpløst dette var.

Alle som har sett videoen, og det er vel etterhvert de fleste her til lands, gjør seg sine tanker. Uansett om anledningen er aldri så uskyldig, så sier videoen mer enn tusen ord. Den er så drepende, fordi den så til de grader bekrefter det bildet folk har av ham.

Hva skal man med fiender når man selv er sin verste?

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

På forsiden nå