Derfor skaper Oscar-vinneren strid

Det skaper blandede reaksjoner at «Green Book» fikk Oscar for beste film. Det er lett å forstå, for en velment, velspilt og problematisk film.

Kontroversiell vinner: Regissør Peter Farrelly holder Oscar-prisen med teamet sitt etter at «Green Book» fikk Oscar for beste film natt til mandag. Det er lett å forstå hvorfor prisen er omdiskutert, skriver vår kommentator.  Foto: MIKE BLAKE, Reuters

Saken oppdateres.

Spike Lee skal ha vendt ryggen da det ble klart at «Green Book» fikk Oscar for beste film, og ikke hans bedre og mer konfronterende film om rasisme, «BlacKkKlansman». I 1990 ble Lees beste film, «Do The Right Thing» ikke engang nominert til beste film, da prisen gikk til «Driving Miss Daisy». – Hver gang noen kjører noen, taper jeg, sa Lee syrlig etter prisshowet, etter at en film om en svart person og en hvit person langs veien i sørstatene igjen fikk den gjeveste prisen.

Filmversjoner av virkelige historier skaper jevnlig debatt. Det gjelder særlig «Green Book» som fikk Oscar for beste film, beste mannlige birolle og beste originalmanus. Et klart signal om at filmen tar seg visse friheter mot den bemerkelsesverdige historien fra 1962 gis når det innledningsvis står «inspirert av en sann historie» og ikke det mer vanlige «basert på».

Velspilt: Viggo Mortensen som Tony Lip" og Mahershala Ali som Don Shirley i «Green Book». Ali fikk Oscar for beste mannlige birolle for innsatsen.  Foto: Patti Perret

 

«Green Book» er en typisk Oscar-film, velment og velspilt. Regissør Peter Farrelly, mest kjent for komedier som «Dum og Dummere» og «Kingpin» viser en lett hånd med en historie med mørkere bunn enn filmen helt klarer å få fram.

Historien er fascinerende og god, selv om den ikke skulle være helt sann. Viggo Mortensen spiller hovedrollen som den italienskfødte fikseren Tony Lip fra Bronx i New York, som jobbet som sjåfør og ledsager for den svarte klassiske pianisten Don Shirley på turne i Sørstatene i USA i 1962.

Manus er skrevet av Nick Vallelonga, som faktisk er sønnen til hovedpersonen som Viggo Mortensen spiller. Hele historien og persongalleriet, inkludert den banebrytende svarte musikeren, er sett gjennom øynene til den storkjefta og hardtslående italieneren. Det gir en ganske morsom og sympatisk, men også problematisk blanding av buddy-film og roadmovie om to fyrer fra hver sin verden, i en verden full av fordommer og rasisme.

Kulturkollisjonen spisses ekstra når de to tar turen fra det liberale New York til Sørstatene, hvor rasisme og raseskille lever i verste velgående. Filmens tittel henspiller til veiboka «The Negro Motorist Green Book», en slags NAF Veibok for svarte, som faktisk ble gitt ut i USA årlig fra 1936-66, med tips til overnattings- og spisesteder langs veien som tok imot svarte.

Til å bruke den beryktede boka som tittel, er filmen påfallende lett på labben om dens ideologi. Spillet mellom en kultivert svart mann og en mer primitiv italiener gir en original vri på «My Fair Lady»-grepet. Det gjør at «Green Book» blir en film hvor den svarte mannen, utsatt for grov rasisme, blir et slags redskap for å utvide horisonten til en trangsynt italiensk amerikaner.

Mahershala Ali som fikk Oscar for «Moonlight» spiller Don Shirley med verdighet og stil. Hans spill mot Mortensen er filmens sterkeste kort. Likevel har familien til Shirley reagert svært negativt på filmen. At filmens produsent i takketalen for Oscar unnlot å nevne Shirley i det hele tatt, er bensin på bålet av kritikk mot filmen, som særlig har kommet fra svarte i USA.

Lee kritisk: Spike Lee fikk Oscar for beste adapterte manus for «BlacKkKlansman» fra Samuel L. Jackson. Etterpå kritiserte han valget av beste film.  Foto: MIKE BLAKE, Reuters

Uavhengig av hvor sann framstillingen av de to hovedpersonene er, blir filmen noe glatt og lett i omgang med tema og historie. Sammenlignet med to andre oscarnominerte filmer som pirker i amerikansk rasisme, «BlackKklansman» og «If Beale Street Could Talk» er «Green Book» en velment og velspilt lettvekter. Heldigvis ble det priser på filmene til Spike Lee og Barry Jenkins også.

Tony Lip og hans sønn har selvsagt rett til å fortelle sin versjon av denne historien, på samme måte som familien til Don Shirley må ha rett til å reagere på hvordan han som er den egentlige motoren i historien framstilles. En grunn til at filmen har skapt til dels opphetet debatt i USA, er at den føyer seg inn i en rekke med amerikanske filmer som tar for seg rasisme med et hvitt perspektiv eller hvor hvite mennesker hjelper de undertrykte svarte.

Oscar-akademiet ser ut til å ha særlig sans for slike filmer, som «Driving Miss Daisy» (1989) og «The Help» (2011). Som dem er «Green Book» godt ment, ganske godt gjort og lett å like, men det er også forståelig at den kan gi en ubehagelig bismak. Ut fra nominasjonene traff Oscar stort sett ganske bra denne gang. Det store unntaket er «Green Book». En severdig, velspilt film som vil bli stående som et av de mange eksemplene på at Oscar for beste film ganske sjelden går til de beste filmene.

Les også kommentaren «Aldri annet enn Oscar-bråk»

På forsiden nå