Nesten rent bord til Tuva

Velfortjent triumf for Tuva Novotny og hennes trønderske produsent. Kanonprisen traff nok en gang bra.

Best i Norge: Svenske Tuva Novotny har gjort flere av sine beste prestasjoner både foran og bak kamera i Norge, ifølge vår kommentator om den store vinneren under Kanonprisen.  Foto: Jordan Strauss, AP

Saken oppdateres.

Kanonprisen styrker sin posisjon som landets beste filmpris, selv om det i år var grunn til noen kritiske merknader til nominasjonene. Når det gjaldt selve prisdrysset, ble summen en bra oppsummering av det norske filmåret 2018, med priser til alle de tre beste spillefilmene og en velfortjent skuespillerpris til en god prestasjon i en mindre vellykket film.

Hele fem av ti priser til Tuva Novotnys regidebut «Blindsone» kan låte som mye, men etter mitt syn var den fjorårets beste norske film. Til velfortjent heder til en av Nordens mest interessante filmprofiler. Noen er kanskje skeptisk til at så mange av de norske bransjeprisene går til en svenske, men Norge fortjener en del av æren for hennes vekst som filmprofil både foran og bak kamera.

Novotny har spilt i fire norske spillefilmer og to norske tv-serier. Jeg har aldri opplevd en nordisk skuespiller som så godt behersker både norsk og svensk, og i tillegg dansk(!) med lysende rolleprestasjoner også i dansk film, i «Krigen» (2015).

Hun fikk pris både for manus og regi for «Blindsone», en emosjonell bombe av en debutfilm om ei ung jente med psykiske problemer og de nærmestes dramatiske oppdagelse av det som en blindsone. At filmen fikk pris ved filmfestivalen i San Sebastian og ble tatt ut til den prestisjetunge festivalen i Toronto, understreker filmens kvaliteter.

Forjent storeslem: Pia Tjelta i hovedrollen og filmen «Blindsone» fikk hele fem av prisene under Kanonprisen torsdag kveld på Byscenen.  Foto: Jonas Alarik

 

Pia Tjelta fikk som ventet pris for den intense, krevende hovedrollen i «Blindsone». Filmen markerer også et stort og velfortjent gjennombrudd for filmens produsent, Elisabeth Kvithyll. «Blindsone» er stjørdalingens første spillefilm, men hun gjorde seg alt bemerket som produsent for Hallvar Witzøs kortfilm «Ja vi elsker» som ble tatt ut til Cannes i 2014.

De to nest beste norske filmene fra i fjor, Erik Poppes «Utøya 22. juli» og Anne Sewitskys «Sonja» fikk velfortjente priser for foto, lyd og produksjonsdesign. At Poppe ikke ble nominert til beste regi, var en småpinlig forbigåelse, men at Novotny fikk prisen er det lite å si på.

Fortjent heder gikk også til animasjonsfilmen «Tårnet», samt til Tobias Santelmann for hovedrolle i «Mordene i Kongo». Santelmann er det beste ved den filmen, og i fin vekst som filmskuespiller. Han er også med på å heve kinoaktuelle «Ut og stjæle hester».

De siste årene har det jevnlig vært diskusjoner om kvinneandelen i sentrale posisjoner i norsk film. At seks av de ti offisielle kanonprisene i år gikk til kvinner, tyder på at det ikke er noe å si på kvaliteten på arbeidet som leveres av kvinnelige filmarbeidere i Norge for tida. Årets prisdryss er dessuten ikke noe blaff. I fjor var det Iram Haq og hennes film som ble den store vinneren.

Som om ikke alle kanonene var nok, fikk Tuva Novotny også Edith Carlmar-prisen, opprettet for å hedre Norges første kvinnelige filmregissør, og for å hedre dyktige kvinner i norsk film. Mottagelsen hos svenske kritikere av Novotnys andre film som regissør, svenske «Britt-Marie var her», tyder på at hun bør fortsette å lage film i Norge.

Den store taperen hos årets bransjejuryer ble «Skjelvet», som til tross for fem nominasjoner og årets mest sette norske film på kino, ble uten bransjepris. Det er bra for Kanonprisen som institusjon at det fortsatt er viktigere å være god enn stor.

Les også anmeldelsen av premiereaktuelle «Ut og stjæle hester»

På forsiden nå