Adresseavisen mener

Løft blikket mot kvinner i andre land

I dag markeres den internasjonale kvinnedagen, og det er fortsatt grunner til å løfte fram viktige kampsaker her hjemme.

Hvordan vil framtida bli for denne flyktningjenta i Jemen? Republikken på Den arabiske halvøya rangeres som verdens minst likestilte land i en rangering hvor 149 land er med.  Foto: NTB scanpix

Saken oppdateres.

Vold, overgrep, trakassering og seksualisert hets av kvinner og jenter, blant annet kvinner som deltar i det offentlige ordskiftet, er noen få eksempler på samfunnsproblem som holder kvinner nede.

For alt er ikke på stell. Samtidig er Norge et av verdens mest likestilte land. Før jul havnet vi på andreplass i den globale rangeringen av likestilling som årlig utføres av World Economic Forum. Vi scorer nesten på topp når det gjelder kvinners økonomiske deltakelse og muligheter, utdanningsnivå, helse og og politisk deltakelse. Bare Island er bedre. På bunn finner vi land som Jemen, Pakistan, Syria, Kongo og Saudi-Arabia.

Det går ekstremt sakte framover med å minske kjønnsgapet hvis vi ser de 149 landene under ett, viser indeksen. Området hvor det går tregest, er deltagelse i politikk. Mens vi kan skilte med Erna, Siv og Trine på topp, er politikk det området der likestillingsarbeidet har kommet kortest globalt.

LES OGSÅ LEDEREN: Varslingssaker utfordrer rettssikkerheten for alle

Saudi-Arabia er et grelt eksempel på et land der kvinner holdes i et jerngrep. Kronprins Mohammed bin Salman har fått mye god PR som en reformvennlig leder fordi saudiske kvinner nå får lov til å kjøre bil. Samtidig har kvinner svært lite armslag i det dypt religiøse monarkiet. De må ha en manns tillatelse til å gifte seg, åpne bankkonto, søke om pass og reise utenlands. Landets myndigheter ble nylig kritisert for en app på telefonen som gjør det mulig for menn å spore kvinners bevegelser.

I krig øker volden mot kvinner. I Jemen har antall voldshendelser mot kvinner økt kraftig etter at det brøt ut borgerkrig. I fjor fikk legen Denis Mukwege og menneskerettsaktivisten Nadia Murad Nobels fredspris for sin kamp mot seksualisert vold. Prisen kan ses på som en anerkjennelse av kvinners lidelse i konflikter. Dagen i dag kan brukes til å rette oppmerksomheten mot jenter og kvinner som utsettes for vold, undertrykkelse og forskjellsbehandling hver dag – verden over.

LES OGSÅ LEDEREN: Selv om man er gammel, er man ikke nødvendigvis dum

Nadia Murad fra Irak og Denis Mukwege fra Kongo mottok i fjor Nobels fredspris for sitt arbeid mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter. 
        
            (Foto: NTB scanpix)

Nadia Murad fra Irak og Denis Mukwege fra Kongo mottok i fjor Nobels fredspris for sitt arbeid mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter.  Foto: NTB scanpix

På forsiden nå