Et tabu å snakke om, et tabu å spørre om

Det er nesten lettere å spørre en pasient om kjønnsvorter enn om alkoholvaner.

Vi drikker på langt nær så mye alkohol som russere og rumenere. Likevel drikker nordmenn dobbelt så mye i dag som på 70-tallet.  Foto: Illustrasjonsfoto/NTB scanpix

Saken oppdateres.

Sammenlignet med andre land, drikker hver nordmann lite alkohol. Samtidig så drikker vi dobbelt så mye som vi gjorde på 70-tallet. Kvinner og eldre drikker mer enn tidligere. Kartongvinen gjør at vi kan supe litt støtt og stadig. Lønningspils og jobbmiddager åpner opp for promille midt i uka. Bobler i glasset – det er alltid en grunn til å feire.

LES OGSÅ: Bli mer bevisst den «usynlige» hverdagstrimmen

Utviklingen er ikke sunn, og det vet vi. Likevel blir vi litt sure når vi får høre at nå må vi skjerpe oss. Vi er lei moralisme. Skal vi virkelig ikke ha noen gleder her i livet? Mange av oss trenger en «premie» i en stressende hverdag, noe som kan få oss til å senke skuldrene. Alkohol er dessuten et lovlig rusmiddel som umiddelbart virker angstdempende. Det er lett tilgjengelig, og vi har råd. Samtidig må vi ta inn over oss at for mye alkohol betyr dårligere helse og tapte leveår, særlig gjelder dette eldre.

For samfunnet betyr sykdom som kan relateres til alkohol tap av helsekroner. Ved norske sykehus antas det at mellom 15–20 prosent av pasientene som legges inn for somatiske sykdommer, altså fysiske lidelser, kan relateres til alkoholbruk. Det kan dreie seg om alt fra ungdommen som er utsatt for vold i kebabkøa til den eldre damen med hjerteflimmer.

Bekymringen er at denne gruppa vil bli mye større i framtida fordi vi tar med oss «moderne» drikkevaner inn i alderdommen. På St. Olavs hospital ble det nylig foretatt en kartlegging av en gruppe pasienter, og det viste seg at nesten 21 prosent av dem som var med i undersøkelsen hadde et problematisk forhold til alkohol. Med unntak av én, var alle som hadde et rusproblem under 70 år. De eldste som var med i undersøkelsen, flere var over 80 år, var gjennomgående mer måteholdne enn de yngre. De hadde adoptert drikkevanene til foreldrene sine, og holdt seg til den ene drammen på julaften.

Etter alt å dømme vil det bli færre måteholdne framover samtidig som det blir flere eldre. Det betyr i neste rekke flere sykehusinnleggelser som kanskje kunne vært unngått. Og det betyr mer bruk av helsepenger.

Derfor gjør St. Olavs hospital et riktig grep når de nå vil spørre alle pasienter inngående om alkoholvaner når de legges inn. En mer systematisk kartlegging kan bety at flere får riktig hjelp og veiledning til et sunnere liv. Det forebygger framtidige helseplager og kan hindre at den rusrelaterte lidelsen blir forverret. Mange av oss er ikke klar over – eller ikke vil vite – hvor helseskadelig drikking kan være.

Å spørre pasienter om alkoholvaner, kan imidlertid være vanskelig. Når noen er innlagt med leversykdom eller hjerteinfarkt, er det ikke naturlig for alle å stille veldig mange spørsmål om noe som mange opplever som en privatsak. De som vet at de drikker for mye kjenner også på skam, og det er gjerne tabubelagt tema både for helsepersonell og pasient.

- Det er nesten lettere å spørre en pasient om kjønnsvorter enn om drikking. Alkohol er tross alt et lovlig rusmiddel, illustrerer overlege og rusforsker George Mjønes ved St. Olavs hospital. Samtidig er han glassklar på at alkoholbruk ikke er en privatsak for sykehuset. Det har ikke samfunnet råd til.

Vi skylder gjerne på kontinentale drikkevaner. Et glass til maten gjennom hele uka er mer kultivert enn den norske stupfylla i helgene. Men det finnes spanjoler som har skrumplever og franskmenn som er alkoholikere. Og det er ikke spesielt kontinentalt å benke seg foran Netflix med hvitvinskartongen. Selv om de fleste nordmenn ikke er i faresonen, er det ikke dumt å tenke over vaner og uvaner hvis en ønsker å leve lenge.

En god vane er uansett å være ærlig med seg selv. Nå kan vi ikke engang trøste oss med at et glass rødvin om dagen er godt for hjertet. En omfattende studie fra University of Washington, som ble publisert i tidsskriftet The Lancet i fjor, slo fast at selv små mengder alkohol er negativt for helsa. I det minste bør vi være ærlige om størrelsen på glasset. Slik at vi ikke blir som den eldre dama som «bare tok et glass sherry» før hun gikk til sengs. Da foresatte fant kjøkkenbenken full av tomgods, ante de at mor drakk vel mye. Det var riktignok bare ett glass hun tok før hun la seg, men det var et stort melkeglass fra Ikea.

LES OGSÅ: Vi som er hekta på Finn

Overlege og russpesialist George Mjønes og psykiatrisk sykepleier Tonje Isabell Sandø ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital. Sandø har stått i spissen for en kartlegging av alkoholbruk hos somatiske pasienter ved sykehuset. 
        
            (Foto: Foto: Trond Ola Tilseth)

Overlege og russpesialist George Mjønes og psykiatrisk sykepleier Tonje Isabell Sandø ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital. Sandø har stått i spissen for en kartlegging av alkoholbruk hos somatiske pasienter ved sykehuset.  Foto: Foto: Trond Ola Tilseth

På forsiden nå