Senterpartiets landsmøte

Vedums magiske kaffekopp

Jeg trodde Trygve Slagsvold Vedum ville bli en parentes i Senterpartiets historie. Så feil kan man ta.

  Foto: Illustrasjon: Karl Gundersen

Saken oppdateres.

Da Trygve Slagsvold Vedum ble partileder for Senterpartiet i 2014, tenkte jeg på ham som en slags overgangsfigur. Partiet trengte en trygg og samlende leder etter en konfliktfylt tid. Under Liv Signe Navarsetes ledelse var det ikke mange som prøvde å spille partilederen sin god. Hun framsto heller ikke som verdens beste leder, og hadde noen paranoide trekk. Med rette. Knivene satt løst i senterpartistenes slir de årene. Det var ikke et vakkert syn.

Partiet trengte en leder som var konfliktdempende, ikke for tett knyttet til noen av de stridende partene, og en som alle likte. Da pekte pila på den blidspente og omgjengelige hedmarkingen. Gårdbruker med bred dialekt, ikke så skarp i kantene eller meningene. Litt harmløs. Vedum gikk foran kandidater som i mine øyne framsto som både mer interessante og mer karismatiske. Så feil kan man altså ta.

LES KOMMENTAREN: Prosjekt Erna

Vedum har vist seg å være rett person til rett tid. Få hadde spådd at disse årene med borgerlig styre skulle bli Senterpartiets nye gullalder. Ut fra normal logikk skulle man tro at det var Arbeiderpartiet som skulle skinne nå. Senterpartiet kunne endt opp i skyggenes dal, men har så til de grader fylt et rom i norsk politikk. Det skal både regjeringa og tidsånden ha noe av æren for, men det er umulig å komme unna Vedums bidrag. Når partiet møtes til et tre dagers langt senterparty på Hamar, har de mye å hylle lederen sin for.

Vedum er en politiker det er lett å undervurdere. Han er ikke først og fremst noen stor retoriker, svarer ikke spesielt godt på spørsmål og briljerer sjelden i debattene. Han snakker til et helt annet publikum enn terningtrillende aviskommentatorer. Men når Vedum åpner munnen, er det alltid verdt å lytte. Få har bedre teft for hva som rører seg ute i landet. Sp-lederen hardyrket sin kaffekopp-strategi i en tid hvor mange er luta lei av det de holder på med der nede i Oslo. Han reiser landet rundt, pendler hjem til gården i Stange hver dag, skyr loungen på flyplassene og nekter å dra på Arendalsuka. Drikker kaffe og snakker med folk. Kanskje ikke magisk, men definitivt smart. Det gjør ham bedre rustet til å snappe opp strømninger man ikke nødvendigvis ser like klart fra et kontor i Oslo, eller Trondheim for den del.

LES KOMMENTAREN: Prosjekt Erna

Sammenligningen med Donald Trump er både riktig og gal. Vedum står selvsagt langt unna den selvopptatte og fiendtlige presidenten i både stil og innhold, men deler noen av de egenskapene som fikk ham valgt. Han treffer et publikum og en velgergruppe som lett går under radaren. Han har også samme evnen til å gi enkle svar på kompliserte spørsmål. Det er nok lettere å kritisere politireformen enn å gjøre noe med den. Jeg skal se at Senterpartiet bemanner opp nedlagte lensmannskontor dersom de kommer tilbake i regjeringskontorene. Og det gjør de. Sp er innerst inne et pragmatisk maktparti som kan og vil styre landet. Akkurat nå er det Senterpartiet litt vanskelig å få øye på. De storkoser seg i rollen som Norges frekkeste opposisjonsparti.

En del av hans metode er å dyrke motsetninger til det parodiske. Favorittfienden er den dresskledde, kaffelatte-drikkende byråkraten som suller rundt på elsykkelen sin mellom kontoret i Miljødirektoratet, omgangskretsen på Lorry og bygårdsleiligheten på Grünerløkka. Den virkelighetsfjerne fleksitarianeren som elsker ulv, hater dieselbiler og vil la pelsdyrbønder dyrke cannabis. I sterk motsetning til den folkelige fornuften, på bygda så klart. Det er bare å stålsette seg når Vedum finner ut at det nå er soyamelk i kaffelatten som gjelder.

LES OGSÅ: Kampen om storbyene

Det er interessant å se hvordan retorikken har endret seg. Kritikk av regjeringas reformer har lenge vært et yndet tema. Men motstanden mot endring har en tendens til å dempe seg når folk har blitt vant til dem. Nå krangles det stort sett bare om hva som skal være kommuneblomsten i de nye, sammenslåtte kommunene. Mobiliseringskrafta er sannsynligvis ikke lenger like sterk. Nå går det stadig mer i anti-elite, ulv, dab-radio, Vy og kjøttspising fra Vedum. Selv om han både forenkler og fordummer, er det ikke uten rot i virkeligheten. En skal være lite jordet for ikke å merke at det i en del miljøer har bygd seg opp sterkere motsetninger mellom by og land, mellom folk og elite. Man kan både mislike diagnosen og betakke seg for Vedums foreskrevne medisin. Men få har som han evnet å fange opp og sette ord på den voksende avstanden som endel føler.

Å drikke noen flere kopper kaffe med vanlige folk er det kanskje flere som kunne hatt nytte av. Med eller uten soyamelk.

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

På forsiden nå