Når bortskjemte skitunger streiker

Voksne som håner klimastreikende skoleelever, må skjerpe seg. Før de setter seg i børstraktoren, kjører til Værnes og tar førsteflyet til Lanzarote.

Frontfiguren for bevegelsen «Fridays for future» er svenske Greta Thunberg. I fjor høst begynte 16-åringen med Asperger syndrom å skulke skolen på fredager og sette seg utenfor Riksdagen for å få svenske politikere til å bry seg mer om klimaspørsmål i valgkampen.  Foto: NTB scanpix

Saken oppdateres.

Året var 1987, og jeg var elev ved Sverresborg ungdomsskole i Trondheim. Jeg hadde kongeblå maskara, månestøvler og spilte basketball på fritida. I klassen min gikk ei jente som alltid hadde på seg en button med påskriften «Nei til atomvåpen». 

Det var i seg selv ikke så oppsiktsvekkende. Den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen ebbet riktignok noe ut på den tida, kjernefysisk nedrustning var på trappene mellom de to stormaktene. Likevel, vi var redde for atomkrig. Om vi ikke hadde sett den amerikanske katastrofefilmen «Dagen etter», så hadde vi hørt om den. Tv-filmen tok utgangspunkt i en fullskala atomkrig mellom USA og Sovjetunionen, og fortalte hvordan de gjenlevende fortsetter livet etter bomba. Et slikt skrekkscenario kan bli en realitet, tenkte vi. For min del ble det med tanken. Jeg kom aldri til å bli en brennende sjel som drev organisasjonsarbeid og pyntet mohairgenseren med fredsduer.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: På høy tid at vi får innsyn i egen sykehistorie

Den passive holdningen fortsatte. Den kalde krigen gikk seg foreløpig til, men det var andre kampsaker. Jeg gikk på Trondheim katedralskole, og der florerte det av klassekamerater som ville utgjøre en forskjell. Nei til dyreforsøk, nei til apartheid. Selv sa jeg ja til gutter, fest og Blue Nun.

I voksen alder har jeg riktignok gjort min borgerplikt. Sortert søpla, sett Dagsrevyen og stemt ved alle valg. Dessverre er det først de siste årene jeg har vært opptatt av partienes miljøprofil. Klimakamp har liksom vært noe litt diffust. Fjerning av arveavgift er mer konkret, noe man jubler over i skjul.

Jeg tipper det er mange som er av samme, uengasjerte støpning. Alle disse folkene du eksempelvis ser med stivt blikk og gule refleksvester i ettermiddagstimene, må ikke forveksles med den franske protestbevegelsen «De gule vestene». Gul-vestene i Ilakrysset kommer aldri til å dælje løs på biler og rase mot den kvalmende eliten. De er bare gemyttlige trondhjemmere som sykler, går og jogger hjem fra jobb i stedet for å kjøre. Ikke fordi de nødvendigvis er klimaaktivister, men fordi bomavgift, bilkøer, stengte sentrumsgater og arbeidssteder uten p-plass har gjort det vanskelig å ta bilen. Takket være lokalpolitikere og Miljøpakken, blir de presset til å endre livsstil.

Selvsagt er jeg engstelig for global oppvarming. Og det er heslig å tenke på at krisen mest sannsynlig skyldes menneskelig aktivitet. Mitt forbruk og min livsstil har bidratt til at ungene mine får en dårligere framtid. Men selv om jeg er oppriktig urolig for smeltende permafrost og massiv insektsdød, er jeg mer bekymra for om jeg får pressa inn en frisørtime neste uke. Og om noen hadde tilbydd meg en gratis flytur til De britiske Jomfruøyer, hadde jeg takka ja på flekken.

Siden jeg sjøl er såpass åndssløv i klimaspørsmål, er jeg lettet over at ungdom verden rundt streiker mot det de mener er elendig klimapolitikk. Hvilken oppvåkning! Jeg ble rørt av å se tusenvis av elever demonstrere i Midtbyen fredag. Mens foreldre passet på at de ikke ble overkjørt i trafikken, uttrykte unger sin harme over passive politikere.

Mens ungdommen aksjonerer, gjør voksne narr av dem i sosiale medier. Hersketeknikkene og latterliggjøringen kan oppsummeres slik: Det er søtt at du streiker, bortskjemte drittunge, men vær klar over at klimakamp ikke bare handler om oljeboring i Lofoten. Også du må legge om livsstilen radikalt. Og det gidder du vel ikke? For hvilken tenåring er villig til å dusje mindre, skifte mobiltelefon sjeldnere, avbooke Thailand-turen og innføre shoppestopp?

Jo da, alle må forsake mye hvis vi skal stagge global oppvarming. Men folk som håner ungdom som er redde for framtida si, bør ta seg en kortreist bolle. Det er vi «ansvarlige» voksne som har overført forbruksmønsteret vårt på ungene våre. Som betaler for ny dunparkas og skysser dem til fotballtrening i firehjulstrekkeren (godt å ha når vi skal kjøre til nybygd hytte på 150 m²). Det er vel bedre at miljøet tar ungdommen før rocken gjør det?

Enkelte mener også at streiken er en konsekvens av klimahysteri. – Barn utsettes for skremselspropaganda, uttalte Frp-topp Jon Helgheim for noen dager siden. Han deltok på et frokostmøte på Litteraturhuset i Trondheim, og blant publikummerne var en klasse fra en videregående skole i byen. Helgheim mener snakket om klimakrise skremmer de yngre til streik. Politikere og myndigheter vil sannsynligvis finne løsninger på klimautfordringene, trøstet Helgheim. Dessuten er det ikke sikkert at alle prognoser slår til slik at det går ad undas. Han bruker hull i ozonlaget som et eksempel. Det har ikke gått til helvete med oss til tross for hull.

Helgheim brukte rett nok ikke begrepet «til helvete». Han er en av 14 søsken og vokste opp i en familie tilknyttet trossamfunnet Brunstad Christian Church, bedre kjent som Smiths venner. Det er fristende å tro at Helgheim uansett mener at det er menneskenes synder som fører oss mot undergangen – og ikke amerikanere som krever å kjøre dieselbil til biffrestauranten.

Klimaskeptikere skal dog ikke mobbes. Det er naturlig å tvile, selv for troende. Tvil og tro følger hverandre som tvillinger, personifisert i Tomas tvileren, en av disiplene som tvilte på Jesu oppstandelse. Men enn om vi ikke følger føre-var-prinsippet, at tvilen ikke kommer oss til gode, spør en ung mann i salen på Litteraturhuset. Han drar paralleller til mødre som begynner å tvile på effekten av vaksiner. Når meslingutbruddet er et faktum, er det for seint å tro om igjen. Noen ganger er kanskje katastrofetanker det beste som kan skje oss?

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Snart får vi Dr. Dropin i Trondheim. Kan vi ikke få en Drive in-psykolog i samme slengen?

Klimastreik i Trondheim: Anslagsvis 3000 skoleelever samlet seg utenfor Vår Frue kirke i Trondheim for å streike mot det de mener er elendig klimapolitikk. 
        
            (Foto: Kim Nygård)

Klimastreik i Trondheim: Anslagsvis 3000 skoleelever samlet seg utenfor Vår Frue kirke i Trondheim for å streike mot det de mener er elendig klimapolitikk.  Foto: Kim Nygård

Pro-olje-klistremerke blir neppe en suksess hos opplyst klimaungdom.  
        
            (Foto: Tegning: Karl Gundersen )

Pro-olje-klistremerke blir neppe en suksess hos opplyst klimaungdom.   Foto: Tegning: Karl Gundersen

På forsiden nå