Hva kan vi lære av Ole Gunnar Solskjær?

Nils Arne Eggen sammenligner Ole Gunnar Solskjær med Roald Amundsen. Men som ledere er vel topptreneren og polfareren svært ulike?

Saken oppdateres.

Eggen tror Solskjær kan få til noe stort som manager for ikoniske Manchester United. Den tidligere RBK-treneren viser til at flere før ham har taklet svære utfordringer. Roald Amundsen for eksempel. Han vant det nærmest umenneskelige kappløpet om Sydpolen og ble verdenskjent polforsker.

Når det kommer til å lede laget fram mot målet, er det ved første øyekast store forskjeller. Amundsen og Solskjær kan neppe ha gått på samme lederkurs.

LES FILMANMELDELSEN Storfilmen om Roald Amundsen går seg fast i isen og stiv regi

«Nasjonalhelten må i dag kunne sies å være vår fremste representant for The Rambo School of Management», skrev Bård Borch Michalsen i avisa Nordlys forleden. Han er førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen Universitetet i Tromsø.

Han snakker om lederstilen til Roald Amundsen. Selv om Amundsen sto i spissen for fantastiske prestasjoner og resultater, var han ikke nødvendigvis en sjef som anvendte godfot-teorien på sitt mannskap. Borch Michaelsen gir ham toppscore som prosjektleder av den teknisk-praktiske gjennomføring på ekspedisjonene. Amundsen var en råskalle som tålte ekstreme påkjenninger, han var god på logistikk og lærte av urfolk og fangstmenn om hvordan man best kunne overleve i isødet.

Amundsens behandling av sine ansatte derimot, sto visstnok til stryk. Derav Rambo-stempelet. Det er tegnet et bilde av Amundsen som en egoistisk drittsekk som krevde lydige ansatte. Blant annet skal han ha blitt kritisert for å gi blaffen i laget sitt under et mislykket forsøk på å nå polpunktet i svært dårlig vær. På returen ble Hjalmar Johansen og Kristian Prestrud hengende etter, og de nådde basen mange timer seinere enn de andre. Da Johansen anklaget Amundsen for dårlig organisering, skal sjefen ha surna, og de to ble ekskludert fra neste støt mot polen.

Konflikt til tross, Amundsen kom først til Sydpolen. I senere tid er bildet av ham blitt mer nyansert. Han er blitt beskrevet som en lite hierarkisk sjef med myke sider, en leder som «så» ansatte og holdt motivasjonen oppe. Som havnet i få konflikter, som husket mannskapets bursdager, pyntet med blomster og trakk fram grammofonen i festlige lag. I dag ville vi vel kalt dette for relasjonsbasert ledelse, altså en leder som er raus med sine medarbeidere.

Så da er kanskje ikke Amundsen og Solskjær så totalt ulike likevel? Begge er åpenbart faglig sterke og gode på mennesker. Jeg har lest at Solskjær allerede som spiller noterte seg bak øret hvordan den legendariske sjefen hans Alex Ferguson ledet laget. Solskjær har gått gradene og observert hvordan ansatte i klubben gjør jobben sin. Fra Norge har han tatt med seg sjokoladeplater som han har delt ut til personer i klubben som han mener har fått for lite oppmerksomhet i det daglige. Selv om han etter sigende er streng og litt rambo når det trengs, skaper han trygghet ved opptre lite autoritært og bygge relasjoner. Trygge sjefer og trygge ansatte, gjør det enklere å ta opp det som ikke fungerer. Skal vi tro skjebnen til Hjalmar Johansen, håndterte ikke Amundsen kritikk spesielt godt.

Nå er ikke målet for de fleste ledere å gjennomføre polekspedisjoner eller lede topplag. Likevel, arbeidsgivere er tjent med at ansatte gjør jobben sin best mulig. Da øker sjansen for å lykkes. Men da må alle bli sett og vurdert ut fra hvor godt de gjør sin jobb, og ikke sammenlignes med noen som har andre arbeidsoppgaver. Derfor er det ikke bare toppscoreren som fortjener en pose Twist, men også den dyktige resepsjonisten og knallgode banemesteren. Sjefer som er mer opptatt av relasjoner og prestasjoner enn resultater, driver prestasjonsbasert ledelse. Det motsatte er resultatorientert ledelse.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Et tabu å snakke om, et tabu å spørre om

Egentlig er dette helt grunnleggende ting i enhver relasjon. Ta et kjærlighetsforhold for eksempel. Hvis du aldri får anerkjennelse for at du bidrar med noe bra i forholdet, blir du sur. Når du har klippet plenen med kirurgisk presisjon en hel sommer, men i stedet får kjeft for ikke å ha malt gjerdet, blir du forbanna. Kanskje blir du så demotivert at du ikke gidder å klippe plenen mer. Produktiviteten daler, følelsene likeså. Likevel er det én viktig forskjell mellom arbeidsliv og kjærlighetsliv. I sistnevnte vil begge gjerne være sjefer og sjefene kan ha helt ulike mål. Er det rart det skjærer seg når den ene vil til Sydpolen og den andre vil vinne Mesterligaen?

Mot polpunktet i 1911. Sammen med sine fire ledsagere Olav Bjaaland, Helmer Hansen, Sverre Hassel og Oscar Wisting når Roald Amundsen (39) som førstemann på Sydpolen.  
        
            (Foto: NTB scanpix)

Mot polpunktet i 1911. Sammen med sine fire ledsagere Olav Bjaaland, Helmer Hansen, Sverre Hassel og Oscar Wisting når Roald Amundsen (39) som førstemann på Sydpolen.   Foto: NTB scanpix

Pressen var vill i nikkersen etter at landslagsspilleren Ole Gunnar Solskjær hadde en praktfull scoring i landskampen mot Aserbajdjan i 1996. I dag er han manager for Manchester United.  
        
            (Foto: NTb scanpix)

Pressen var vill i nikkersen etter at landslagsspilleren Ole Gunnar Solskjær hadde en praktfull scoring i landskampen mot Aserbajdjan i 1996. I dag er han manager for Manchester United.   Foto: NTb scanpix

På forsiden nå