Da Jesus sto opp fra de døde… på andre påskedag?

For de fleste fungerer påska helt utmerket uten Jesus. Men kan vi fortsette å ha så mange fridager når vi ikke har peiling på det kristne innholdet i feiringa?

Saken oppdateres.

Stopper du en tilfeldig person på gata og spør ham/hun om hva som skjedde på hvilken dag i den stille uke, blir det gjerne stille. At Jesus døde, sitter vel spikret etter kristendomsundervisningen. Vi erindrer også at han sto opp fra de døde. Men skjedde det på påskeaften, første eller andre påskedag? Skjærtorsdag er en nøtt, dagen da Jesus spiste det siste måltidet sammen med disiplene og ble forrådt av Judas. Langfredag er mer innlysende. Det var en lang og pinefull dag både for Jesus og tilhengerne hans, for da døde han på korset. Påskeaften er sørgedag før Jesus sto opp fra de døde påskedagen.

Langfredag: Svært mange vet at Jesus ble korsfestet i påska. Færre vet hvilken dag torturen og dødsfallet fant sted. Her er et krusifiks fra en kirke i spanske Sevilla.   Foto: Berit Roald/NTB Scanpix

Første påskedag anses som den helligste dagen vi har i kirkeåret. Kristi oppstandelse forklarer hele kristentroen. Det viste seg at Jesus ikke var hvem som helst, men verdens frelser. Hva skjedde så andre påskedag? I norske kirkesamfunn brukes dagen til å markere at den oppstandne Jesus viste seg for disiplene. I andre land er ikke andre påskedag en helligdag, «røde» andredager i jul, påske og pinse er et særnorsk fenomen. På grunn av kronglete geografi med lange avstander, ble andredagene av praktiske årsaker helligdager slik at folk kunne komme seg på gudstjeneste.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Det er én viktig forskjell mellom arbeidsliv og kjærlighetsliv

I dag er andre påskedag gjerne dagen vi reiser hjem fra hytta eller drar på Rosenborgkamp. Andre rydder i hagen. I hagen kan det være så mange tornebusker det bare vil, uten det får oss til å reflektere over Jesu pinsler og død. Selv om påska er kristendommens viktigste høytid, er den kuppet av jula. Ikke at nordmenn er overopptatt av Jesu fødsel heller, men selv de minst religiøse kan finne på å dra i kirka på julaften. I jula viser vi omsorg og reiser hjem til vår syke mor, i påska drar vi bort og synger vi Freddy Kalas-sanger på afterski.

Påskedagen (første påskedag): Troen på Jesus Kristus som Guds sønn, hans offerdød og påfølgende oppstandelse danner grunnlaget for kristendommen. Maleriet av Aleksander Andrejevitsj Ivanov illustrerer Bibelens fortellinger om Jesus som viste seg for Maria Magdalena etter at han sto opp fra de døde.  

I tillegg har vi beholdt symbolske pyntegjenstander som forteller hvorfor kirkeåret gir oss fri første og andre juledag. Nette engler og barnet i krybba har ikke gått helt av moten. Til og med det italienske designfirmaet Alessi har utformet en populær julekrybbe i porselen. Jesusbarnet er en blidspent liten tass som strekker hendene seirende i været. Folk flest synes vel neppe at det er like søtt med judaser fra Porsgrund porselen og torturscener fra korsfestelsen laget av doruller og ispinner.

Det er nettopp nordmenns avmålte og kunnskapsløse forhold til de kristne helligdagene, som hvert år reiser en debatt om hvorvidt vi kan tviholde på så mange røddager. Noen mener det er samfunnsøkonomisk uheldig. Selv kirkas egne mener helligdagene reiser problemstillinger.

Per Anders Nordengen, prest og foredragsholder, uttalte til Vårt Land i fjor at kirka burde «si fra seg» skjærtorsdag, Kristi himmelfartsdag og andre pinsedag. Han mener at vi godt kan beholde dem som fridager, men at vi i en postkristen tid hvor kirke og stat har skilt lag, ikke bør få fri på grunn av et kristent innhold få har et forhold til. Under kirkemøtet i 2017 pekte et møtemedlem på at et påskestengt Norge skaper ensomhet og utfordringer for de svakeste. Å spre fridagene utover året som feriedager i stedet, ble lansert som løsning.

Hamstring på skjærtorsdag: Brorparten av nordmenn er mer opptatt av fritid og kos i påska enn Jesu lidelse og død. For mange trøndere er det populært å handle alkohol i Sverige på skjærtorsdag. Bildet viser butikkmedarbeider Jon Söderen på Systembolaget i Funäsdalen i 2015.   Foto: Marianne Tønset

Jeg kan forstå argumentene. At det norske samfunnet har blitt mer sekularisert siden helligdagene sist ble reformert i 1770, er en underdrivelse. Da var det kong Christian VII, konge i tvillingrikene Danmark-Norge, som fjernet ti hellige festdager fra kalenderen. Blant annet forsvant tredjedagen i jul, påske og pinse med den eneveldige kongen.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Jeg var på vei inn døra da jeg plutselig husket dugnaden

Likevel, er det noe poeng å fjerne oss enda mer fra den kristne kulturarven ved å klusse med den liturgiske kalenderen? Disse feiringene preger historien og samfunnet vårt. En meningsmåling for tre år siden viste at to av tre heller vil ha fri andre påskedag, Kristi himmelfartsdag og andre pinsedag enn tre ekstra feriedager. Kanskje beror det på at vi er redde for å miste fridagene hvis vi kaster kristenkortet. Samtidig sier det vel noe om at vi hegner om ferietradisjonene. Og selv om vi ikke er aktive kristne og driver med selvpisking på skjærtorsdag, er det ikke sikkert man er mindre religiøs. Å vandre på ski innover solblanke, hvite vidder kan få enhver til å undres over skaperverket. Og for dem som hater ski, er dette selvpisking på sitt ypperste.


Religiøs av mindre: Om man ikke er en kirkegjenger eller feirer kristen påske, kan ferden ned et vakkert, snødekt fjell i påsketider gi en form for religiøsitet. Her er det Mari C. Wedø som kjører ned fra Dronningkrona i Sunndal i 2012.   Foto: Richard Sagen













På forsiden nå