Enn om vi ikke hadde tv-serier å snakke om?

Hvordan går det? Og ellers da? Ja, nei, men hva synes du om den siste episoden av «Game of Thrones»?

Det store slaget: Jamie(Nikolaj Coster-Waldau) og Brienne of Tarth(Gwendoline Christie) er klar for det store slaget i tredje episode av åttende og siste sesong av «Game Of Thrones». Mange får noe å snakke om de neste dagene, skriver vår kommentator.  Foto: HBO Nordic

Saken oppdateres.

Første dag på jobb etter påske er ikke som før. Noe står fast, som iøynefallende eksempel på hvem som har vært mest i eller nærmest sola, med påfølgende prat om vær og vind. En annen gjenganger for løsprat er påskekrim på tv. Nå er det så mye seriekrim, at det knapt blir tid til sol om man vil se alt. Det var enklere før. Da NRK innførte krimserie på tv i påska i 1977 med «Lord Peter Wimsey», gikk det flere år før vi i media oppdaget at det var blitt en tradisjon med tv-serie-påske.

Det er likevel ikke krim som har vært den store seriesnakkisen de siste ukene. Dragen i rommet har uten tvil vært starten på siste sesong av tidenes største tv-serie, «Game Of Thrones». Den startet verden over, like etter at palmesøndag ebbet ut, og vil fortsette med ukentlige drypp, eller snarere enorme plask, mandager framover mot megaseriens siste sukk, natt til 20. mai.

I en stadig mer fragmentert underholdningsverden er det selvfølgelig mange som ikke synes «Game Of Thrones» er verdt å bruke tid på. Noen av dem har til og med proklamert på sosiale medier at de ikke har sett én eneste episode, som om det var noe å skryte av. Uansett er tv-serier generelt - og «Game Of Thrones» spesielt - en av vår tids store populærkulturelle og sosiale fenomen.

  Foto: Tegning: Karl Gundersen

De siste månedene har jeg knapt vært i en sosial sammenheng uten at det har blitt snakk om tv-serier. Enten det har vært på kantina på jobb, i middag med venner, i mingling med jobbforbindelser, samtale med drosjesjåfører eller over kassa på Rema. Synspunkt på og tips om tv-serier er en stadig mer brukt samtalestarter. Et befriende alternativ til å snakke om hvordan det går med barna. Hvis du ikke vet hva du skal snakke om, er det alltids en tv-serie. Hvis du ikke vet hva du skal bruke en kveldstime til, er det alltids en tv-serie. Sånn går no dagan'.

Hvordan havnet vi der? Tv-serie-bølgen har vært der siden tv ble allemannseie. Framveksten til strømmetjenester som HBO og Netflix har fått utviklingen til å akselerere mot en slags serietsunami. Aldri har det blitt laget så mange tv-serier. Populær, vellykket eller omdiskutert tv-serie har blitt viktig originalinnhold for å profilere tv-kanaler og strømmetjenester etter at kampen om sportsrettigheter, realitykonsept og talkshow har gitt et stadig mer fragmentert mediebilde.

Da Netflix kom og tok enorme markedsandeler, og slapp hele serier i ett jafs som varemerke, ble «bingewatching» tidens ord. Det funker fortsatt, men «Game Of Thrones»-modellen til HBO med «gammeldags» slipp av én episode i uka, er bedre egnet for å skape den massive fankulturen og den store samtalen om hver episode som serien har fått til bedre enn noen annen tv-serie. Aldri har det vært lettere og mer sosialt akseptert å slippe løs sin indre nerd.

Mens det tidligere var vanlig at media anmeldte tv-serier basert på en episode eller to, har serier som «Game Of Thrones» skapt en ny sjanger, såkalt recapping, som tar for seg episode for episode, ofte med bedre analyser og morsommere gjennomgang av det som har skjedd enn tilsvarende omtaler og analyser av fotballkamper. Sosiale medier og behovet for samtaletema basert på fellesopplevelser, gjør tv-serier fristende å flokke seg rundt.

Omdiskutert: Sex-scenen mellom Arya(Maisie Williams) og Gendry(Joe Dempsie) sist helg, har skapt mye debatt. 

Flere norske anmeldere trillet fire på terningen til den første episoden av siste sesong av «Game of Thrones» og lot det være med det. Når folk i økende grad snakker om tv-serier som om de var fotballkamper med dypere mening og har skjønt at det viktigste er plasseringen etter sesongslutt, er det rart mange medier fortsatt dekker tv-serier som om smaksprøven var hele måltidet.

Her til lands er det først og fremst fansider, sosiale medier og Dagbladet som gjør «recapping» etter amerikansk modell. Gjennom det traff Dagbladet nerven og trangen til å snakke om det hos mange seere, etter siste og klart beste episode av «Heimebane». Noe av det samme gjaldt denne ukas episode av «Game Of Thrones», som var banebrytende og langt bedre enn sesongpremieren. - De kunne spart seg sexscenen, sa min mann på Rema, og sjelden har vi hatt så mye å snakke om.

Det er lenge siden begrepet «Tv-serie er den nye filmen» ble en klisjé. Tv-serier og film virker fortsatt like mye som supplement som konkurrenter, med mange fellesnevnere. I folks tidsbruk er nok tv-serier en større trussel mot bøker enn film.

Det er ikke gull alt som glimrer i dansen rundt tv-serier som den nye oljen i underholdningsindustrien. Serie-inflasjonen gir tidvis middels og strømlinjeformet underholdningsindustri mye plass på bekostning av dristigere og bedre verk i andre uttrykk. Derfor er det viktig å prise kvalitet og mangfold. Britiske «After Life»(Netflix), tyske «Gladbeck»(NRK) og italienske «Mirakelet»(NRK) er tre serier med norsk premiere i 2019 som tyder på et godt serieår, også i skyggen av verdens største tv-serie.

Legendarisk finale: Siste episode i siste sesong av «Svarte Orm» har kanskje tidenes råeste slutt av en tv-serie, ifølge vår kommentator. 

For at en tv-serie skal bli legendarisk, holder det ikke å være god. Den må slutte godt nok også. Det står ikke på ressursene i «Game Of Thrones». Ifølge Variety har de seks siste episodene en prislapp på ca. 16 millioner dollar hver, tilsvarende åtte-ti norske spillefilmer. Da bør det helst bli storslått og bra.

En grunn til at «Sopranos» fortsatt nyter status som en av tidenes beste tv-serier, er at den holdt helt inn, med overraskende, uforglemmelig finale. En helstøpt serie trenger en slutt det kan snakkes om. Lenge. Forsatt best er i mine øyne siste episode i siste sesong av komiserien «Blackadder»(1989). Den utspiller seg i skyttergravene under første verdenskrig. Når skytingen stilner, tror våre menn at krigen kan være over. Gjengen reiser seg og går ut av skyttergravene og feirer den store krigens ende, i 1917(!). Så møter de et kuleregn, før det klippes til bilder av slagmarken, tom og stille mange år etter. Uansett om mandagens slag i «Game Of Thrones» matcher det, eller andre serieslag, får mange noe å snakke om til uka.

Les også kommentaren «Uten NRK hadde det vært amerikansk alt sammen»

På forsiden nå