Byfolket har skjønt det

Folk i storbyene har skjønt det. Det går an å kjøre mindre bil. For et bedre klima og bedre bymiljø. Det gjenstår å se om norske småbyer følger med i timen.

Utviklingen i de store byene går i riktig retning. Færre kjører bil, og flere tar buss, sykler eller går. Men fortsatt er det lite som skjer i småbyene og tettstedene for å få folk til å kjøre mindre bil, skriver vår kommentator.   Foto: Arkivfoto

Saken oppdateres.

I landets største byer pågår det en stor forandring i hvordan vi reiser og forflytter oss. Sakte, men sikkert endrer vi våre reisevaner i mer klimavennlig retning. Litt fordi vi blir tvunget til det, og litt fordi vi blir belønnet for det. Slikt blir det bedre bymiljø av. Trondheim og de andre store byene viser at det for mange er mulig å kjøre mindre bil, ta mer buss og trikk, hive seg på sykkelen eller ta beina fatt når man skal et sted. Stadig flere har innsett at det går an å leve fullverdige liv selv om bilen står parkert hjemme store deler av dagen.

Statens Vegvesen har tallene som dokumenterer det.

Reisevaneundersøkelsen for 2018 viser at færre kjører bil og at flere tar kollektivtransport, sammenlignet med samme undersøkelse fra 2014. I de ni største byområdene i Norge er utviklingen nokså klar – bilen brukes mindre og bussene, beina og sykkelen mer. Ni av de største byområdene i Norge er undersøkt. Oslo/Akershus, Bergensregionen, Trondheimsområdet (Trondheim, Melhus, Malvik og Stjørdal), Nord-Jæren, Kristiansandregionen, byene i Buskerud, Nedre Glomma, byene i Grenland og Tromsø.

Selv om folket i de ulike byområdene reiser nokså forskjellig, er tendensen klar. Byfolket er i ferd med å endre sine reisevaner nokså radikalt. Vi kjører mindre bil til fordel for andre transportmetoder. Det går sakte, men endringen fra 2014 til 2018 gir et klart bilde av at noe er i endring.

Trondheim er blitt landets sykkelby. Ti prosent av reisene i byen foregår på sykkel. Det er høyest i landet. Det er ganske godt gjort i en by der det er vinter halve året. 27 prosent går, 12 prosent reiser med kollektivtrafikk. Alle disse reisemetodene har økt litt siden de forrige gang ble målt i 2014. 50 prosent kjører bil eller er passasjerer. Det er en nedgang fra forrige måling. Gjennom Miljøpakken er det gjort mye for å skape en slik utvikling, og tiltakene ser ut til å ha hatt effekt. Men fortsatt er det mange fler enn de som kjøre bil som gjør det. Endringer tar tid, og krever både pisk og gulrot fra politikerne for å la seg gjennomføre.

Så dersom halvparten av trondheimerne klarer å komme seg til og fra uten bil, burde vel det være et tydelig signal på at flere kan klare å gjøre det samme? Dersom vi alle hadde kjørt bil når vi måtte, og tatt buss når vi kunne, ville mye vært gjort.

Denne endringen kommer ikke av seg selv. Bompenger, færre parkeringsplasser i sentrum, færre som kan parkere gratis på jobben, bedre kollektivtrafikk og forhold for gående og syklende, har vært nødvendig for å skape en slik utvikling. Inntekten fra bomstasjonene har vært med på å finansiere tiltakene, sammen med offentlige penger som skaper bedre transportløsninger i storbyene.

Skal utviklingen fortsette i samme retning, trengs det flere virkemidler for å få enda flere til å ta bussen, sykle eller gå. I en by som vokser så mye som Trondheim, vil det gå nokså dårlig dersom den økte trafikken i årene som kommer skjer med bil, enten den går på strøm eller diesel. Spørsmålet er hvilke tiltak som virker best, og hvordan man skal gjøre slike løsninger mest mulig rettferdige. Å bare skru opp prisene på bompenger og parkering, slik at bare de rikeste kan kjøre bil, er neppe en god løsning.

Flere kjører elbil, og flere blir med i bilkollektiv fremfor å eie egen bil. Tallene fra reisevaneundersøkelsen viser at i Oslo er det nå hele 40 prosent av den voksne befolkningen som ikke eier en bil. Jeg er nokså sikker på at dette er en utvikling vi vil se også i Trondheim om noen år. Det er både klima og penger å spare på bedre kollektivtransport og gode løsninger for å låne en bil når man trenger det.

Det er fortsatt nærmest utenkelig for en familie i Namsskogan eller Midtre Gauldal å tenke seg et liv uten privatbilen dersom hverdagen skal fungere. Det er langt mellom bilkollektivene og bybussene på bygda. Når det kommer til å endre reisevaner og kjøre mindre bil, er det derfor i byene det må skje.

Det skjer mye riktig i de største byene. Men det er snart på tide å spørre hva de mindre byene egentlig gjør for å få folk til å kjøre mindre bil. Det virker som om en rekke byer i Trøndelag ikke legger seg i selen for å skape en forandring. De store byene går foran, men det er ikke lett å se at de mindre kommer etter. I trønderske byer og tettsteder som Namsos, Steinkjer, Levanger, Stjørdal, Melhus, Orkdal og Oppdal ligger alt til rette for bilen. Mange tettsteder i Trøndelag er bygd opp med tanke på at folk skal kjøre bil. Jeg er ganske sikker på at det er mulig å lage tiltak som får folket der til å endre reisevaner. Det er på tide lokalpolitikerne i de mindre byene og tettstedene kommer på banen.

På forsiden nå