Uten bygda, ingen Michelin-stjerner i byen

Avstanden mellom by og land blir større og større. Den burde blitt mindre, for vi er avhengige av hverandre.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, her med nestleder Marit Arnstad ved sin side, gjør suksess ved å øke motsetningene mellom bygd og by.  Foto: Terje Svaan/Adresseavisen

Saken oppdateres.

Kjære eiendomsmegler i dress, på Byåsen eller Singsaker: Når du skjenker et glass melk til ungene om morgenen, tenker du på hvor melka kommer fra?

Kjære melkebonde i kjeledress, i Verdal eller på Fosen: Når du leverer melka, tenker du på hvem som tar seg av den resten av veien, fram til frokostbordet i byen?

Kjære restaurantgjest på Credo: Tenker du på at uten råvarene fra gården på Fannrem, hadde de kanskje ikke hatt en stjerne i Michelin-guiden? Og tenker bøndene på at Fannremsgården kanskje ikke hadde overlevd uten Credo?

Unnskyld meg. Jeg stiller banale spørsmål. Jeg prøver bare å si noe om hvor tett sammenvevd vi er, vi som bor i byen og alle som bor rundt omkring, i det som kalles bygda og distriktet.

Bygda trenger byen, og byen trenger bygda. Derfor er det trist å se at i den offentlige debatten blir motsetningene mellom by og land større og større. Den gjensidige skepsisen er selvfølgelig eldgammel, og de to har aldri gått helt hand i hand. Likevel: Jeg kan ikke huske at det har vært by og land mann mot mann i så stor grad som nå.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Jeg kjenner for få bygningsarbeidere

Samfunnsdebatten tyder på at en slags oss og dem-holdning har vokst seg sterkere de siste årene. Oss i byen mot dem på bygda, og omvendt. Men det er selvfølgelig ikke slik at bønder flest er selvsentrerte kverulanter. Byfolk flest er heller ikke arrogante drittsekker. De aller fleste, uansett hvor vi bor, er dessuten av bondeslekt.

Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum har noe av skylda for at motsetningene har økt. Han snakker på en måte som nører opp under fordommer og fosser dermed fram på meningsmålingene.

Statsminister Erna Solberg sa i vinter at Vedum bevisst forsøker å bygge forskjeller som ikke er der. Hun tar feil. Forskjellene er der. «Bonat», sa mange trondhjemmere før i tida om det som var sidrumpa og uelegant. Og det er forskjell på den skjeggete 25-åringen som jobber på kaffebar i Trondheim og den jevnaldrende gårdbrukeren i Budal som går på fest med Sie Gubba i helgene.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Jeg trodde Vedum ville bli en parentes i Sp's historie

Det kan hende de to også er temmelig skeptiske til hverandre. Men begge gjør viktige jobber, og de har nytte av hverandre. Kaffebaren trenger melka bonden i Budalen produserer. Bonden har kundene sine i byen. Verdiene som skapes i distriktene, er grunnlaget for mye av det som skjer i byen, i butikkene, i bankene og finansinstitusjonene. Byene tjener for eksempel godt på reiselivet, en av Norges viktigste næringer. Men reiselivet hadde ikke vært mye verdt uten levende bygder som gjør naturen tilgjengelig. Torild Langklopp og Roar Svenning på Stokkøya og prosjektet Bygda 2.0 er blant dem som har skjønt dette samspillet bedre enn de fleste.

Men Vedum snakker heller om kulturforskjellene. Konflikt slår bedre an blant velgerne enn harmoni, og Sp ligger nå rundt 15 prosent på meningsmålingene. Alt tyder på at de blir det tredje største partiet under valget om fire måneder. I en meningsmåling nylig fikk de en oppslutning på over 50 prosent i Sauda, der det er svært få bønder. De fleste har alltid stemt Arbeiderpartiet på dette industristedet. Nå velger de Trygve heller enn Jonas.

Vedum har svært lite til felles med Donald Trump, men på én måte likner de: Begge fungerer som talerør for grupper som føler de ikke kommer til orde. Sp-lederens utsagn om at distriktene blir overkjørt av en elite i Oslo, går rett hjem. Oslo-eliten, med sine elsykler og elbiler, sin kaffe latte og vegetarmat og sin forkjærlighet for ulv, dikterer hvordan folk på bygdene skal leve livene sine, mener Vedum. Han «glemmer» at som leder i landets tredje største parti er han selv en del av eliten, enten han vil eller ikke.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Politikere som rakker ned på eliten, rammer seg selv

Men de som mange anser som elite, ofte høyt utdannede byfolk med miljøengasjement, blir oppfattet som arrogante. Når de går inn for at vi alle skal Samtidig sender både regjeringen, næringslivet, organisasjoner og debattanter stadig lissepasninger til Vedum. Kommunesammenslåinger, politireform, nedlagte sykehus og nedlagte postkontor er noen stikkord. Og byfolk med miljøengasjement forlanger at bygdefolket skal kjøre mindre bil og mer buss, kan de med full rett svare: Hvilken buss? Nå skal AtB kutte enda mer i et tilbud som allerede er elendig.

Jon Fredrik Skauge på Fannremsgården i Orkdal trekkes frem av Heidi Bjerkan som en viktig del av Credo-suksessen.  Foto: Vegard Eggen

Norge utvikler seg i en retning det er lett for distriktenes parti å slå ned på. NSB er blitt Vy. Du må nesten være en jålete reklamemann fra Oslo vest for å finne på slikt. «Jåleri» var selvfølgelig også ordet Vedum brukte om navneskiftet. Og når det er snakk om å legge ned flere studiesteder ved Nord universitet og flytte sykepleierutdanningen fra Namsos, hvem står da ved siden av D.D.E. på Festplassen i byen og protesterer? Trygve, selvfølgelig.

Da Norge var et mye fattigere land enn i dag, hadde vi råd til både lensmannskontor og postkontor på ganske små steder. Men jo rikere vi blir, desto dårligere råd får vi. Lønnsomhetskravene blir strengere og strengere, også i det offentlige. Å legge ned og sentralisere kan ofte øke lønnsomheten, mens tilbudet til folk i distriktene blir dårligere.

Spørsmålet er om det på lang sikt, samfunnsøkonomisk sett, hadde vært en bedre investering å gjøre det mer attraktivt å bo i distriktet. Samspillet mellom by og land vil bli viktigere og viktigere. Da må det fortsatt bo mange nok omkring i distriktene, slik at samspillet fungerer. Vil landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) ha det i bakhodet når hun legger fram statens tilbud i jordbruksoppgjøret tirsdag?

De tre forrige landbruksministrene kom fra Frp. Når de har landsmøte i helgen, må de se seg kraftig forbigått av Sp. Det er ikke rart. Som regjeringsparti har de sin del av ansvaret for at postkontor og lensmannskontor legges ned og vi nordmenn betaler mer bompenger enn noen gang. I stortingsvalget for ti år siden fikk de nesten 23 prosent av stemmene. Nå ligger det an til at oppslutningen blir mer enn halvert. Til gjengjeld kan Sp bli nesten dobbelt så store som de var den gangen.

Enn om det hadde vært mulig å gjøre slik suksess ved å snakke på en helt annen måte, ved å si at bygda og byen trenger hverandre?

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

 
På forsiden nå