Bråk bakerst i toget

Om Rødt var et 1. mai-tog, ville hovedparolen vært «Kampen mot Forskjells-Norge». Men nedover i rekkene krangles det om hva som skal stå på de ideologiske plakatene.

Leder i Rødt, Bjørnar Moxnes, fikk stående applaus under åpningstalen på landsmøtet fredag. Partiet vinner oppslutning på meningsmålingene, men enkelte partiveteraner frykter de kan miste sjelen sin på veien.   Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Før Rødt-leder Bjørnar Moxnes gikk på talerstolen på partiets landsmøte på Alna øst i Oslo fredag, måtte journalistene ut på gangen og hente flere pressebenker. Interessen er stor for partiet som vokser på meningsmålingene og verver rekordmange medlemmer. Aldri før har et Rødt-landsmøte samlet så mange delegater som nå. De er så mange at tilhørerne får klappeforbud for å spare tid.

Men partilederens tale var det lov å klappe til. Moxnes startet med å låne Martin Kolbergs (Ap) berømte «Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen». Deretter siterte han Ap-høvding Einar Gerhardsen. Rødt-lederen nøyer seg ikke med å sitere sosialdemokrater. Han inviterer dem også inn i den røde varmen når han i NRKs Politiske kvarter sier at partiet skal ha plass til hele venstresiden «om de kaller seg kommunister, sosialister eller sosialdemokrater».

LES MER: Medlemssjokk for Rødt i Trøndelag

Selv kaller han seg sosialist, ikke kommunist. Under landsmøtet i 2014 overlevde ordet «kommunisme» prinsipprogrammet, mot Moxnes’ stemme. Han hevder å leve godt med det, fordi alle formuleringer som kunne gi inntrykk av antidemokratiske tendenser angivelig ble luket vekk den gang. Likevel er dokumentet som forteller om Rødts verdigrunnlag på ny opp til behandling. Moxnes kaller det en nødvendig klargjøring for å fjerne «krøkkete formuleringer» folk ikke forstår. Andre frykter partiet er i ferd med å miste seg selv. De vil heller være det Siv Jensen kaller «jævla sosialister» enn det raddisene kaller «jævla reformister». De mener partiet blir for likt SV om kommunismen viskes vekk og «revolusjon» erstattes med «demokratisk forandring».

I iveren etter å fremstå mer demokratisk, møter Moxnes og co anklager om en udemokratisk prosess internt. Torsdag stemte hver tredje delegat på landsmøtet for å utsette de omfattende endringene i prinsipprogrammet, ifølge NRK. Men Moxnes’ syn vant fram, og hele prinsipprogrammet skal vedtas i løpet av helgen.

Moxnes er uansett mer opptatt av å vise handlekraft enn å diskutere ordvalg. Som partiets eneste stortingsrepresentant prioriterer han beinhardt hvilke saker han satser på. Kritikken mot regjeringens asylpolitikk og miljøpolitikk får andre i stor grad ta seg av. Rødt-lederen setter alle røde kluter inn på kampen mot fattigdom, sosial dumping, privatisering av statlige selskaper og det de kaller profitt i velferden. Sakte men sikkert bygger de eierskap til viktige fanesaker på venstresiden, og presser Ap på banen. Hvis Ap støtter Rødts forslag, kan Rødt ta æren. Om Ap sier nei, kan de bruke det til å hevde at Ap ikke står på arbeidsfolks side. Vinn-vinn, med andre ord.

Mens interne stridigheter har ødelagt for Arbeiderpartiet, har Rødt (og SV) kapret velgere som uroer seg for at samfunnet går i feil retning med økende forskjeller og utrygge arbeidsplasser. Rødt satser på saker de kan vinne, og snakker et språk folk forstår. I tillegg har Moxnes vært god til å profilere seg i spørsmål som setter folks rettferdighetssans på prøve, som høye lønninger og reiseregningsjuks på Stortinget.

Rødts ambisjon i kommunevalget er å doble antall folkevalgte. De satser bevisst på folkerike områder for å styrke seg fram mot stortingsvalget og komme over sperregrensen i 2021. Om de lykkes, kan de vente seg et hardere kjør fra både presse og politiske motstandere. Som Rødt selv slår fast i dagens prinsipprogram : «Sosialisme er langt mer enn en ny regjering og litt mer statlig regulering».

Når målet er et klasseløst samfunn, må partiet ha klarere svar på hvordan et slikt Norge skal se ut. Foreløpig er svaret at det ikke er mulig å «tegne en ferdig modell av hvordan et sosialistisk folkestyre vil fungere i Norge.» Det holder ikke. Rødt må hoste opp et annet svar enn «det går seg til», særlig når historien har vist at det tidligere har vokst råtne trær opp av Rødts ideologiske røtter.



På forsiden nå