Fy, skam deg

Skammen er ikke som før. Flyskam, matpakkeskam og annen skam gir også oppsving i skamløshet.

Mange slags skam: Det er ikke mye bunadsskam hos Anja Cecilie Solvik i front for Bunadsgeriljaen, som demonstrerte foran Stortinget sist uke. Foto: Ryan Kelly / NTB scanpix  Foto: Kelly, Ryan

Saken oppdateres.

Flyskam ble et svensk nyord i 2018. Siden har debatten gått, ikke minst her til lands, om det fører til moralsk posering eller bidrar til å redusere flytrafikken. Det som er sikkert, er at nordmenn flyr langt mer enn svensker, uten at det dermed nødvendigvis betyr at vi er mer skamløse.

De siste tallene fra Statistisk Sentralbyrå viser at det var ca.13 millioner flypassasjerer i Norge i første kvartal i år, en vekst på 3,2 prosent fra samme periode i fjor og sju prosent fra samme periode i 2016. I Sverige sank i fjor antall flyreiser til utlandet. At nordmenn i gjennomsnitt flyr fire ganger mer enn svenskene, er ikke noe å være stolt over, uansett hvordan vi ser det.

Flyskam: Et av fjorårets svenske nyord, flyskam, har ikke blitt like godt mottatt her til lands. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix  Foto: Pedersen, Terje

Ordet skam er langt fra nytt, selv om det her til lands har fått nytt og forsterket liv gjennom genial bruk som tittel på tidenes mest innflytelsesrike norske tv-serie, Julie Andems «Skam»(2015-17). Den populære ungdomsserien tok bruken av ordet til nye høyder her til lands. Ifølge medietjenesten Retriever har ordet skam aldri blitt brukt mer i norske medier enn i 2016 og 2017.

Skam handler om moral og/eller følelser og brukes ofte direkte eller indirekte i forsøk på å påføre andre mennesker dårlige følelser. Hvis flyskam er typisk svensk, er til gjengjeld årets nye skam-ord så norsk som det er mulig å få det: matpakkeskam. Den siste uka har flere raljert på sosiale medier over ordet og fenomenet, som om det å problematisere trekk ved den norske matpakkekulturen nærmest er en krenkelse.

Matpakkeskam: Den tradisjonell norske matpakken, kan føre til matpakkeskam, ifølge en ny forskningsrapport. Det er for alvorlig til å le av, skriver vår kommentator.   Foto: Scanpix

Røttene til en serie oppslag om såkalt «matpakkeskam» er en større norsk undersøkelse i en europeisk studie i matfattigdom, først omtalt av Forskning.no i april. «Matpakka synliggjør hvor du kommer fra – både økonomisk og etnisk. Den kan være fryktelig stigmatiserende for enkelte elever, som helst ikke vil skille seg ut fra de andre», sa forsker Silje Elisabeth Skuland ved Forbruksforskningsinstituttet Sifo.

I følge forskeren er det noen barn som ikke har med seg matpakke fordi foreldrene ikke har kjøpt brød eller pålegg. Andre skammer seg over at de ikke har like forseggjorte matpakker som andre elever. Mens lavinntektsfamilier i England snakker om «holiday hunger» når elevene har fri fra gratis skolemat, snakker norske lavinntektsfamiler med mange barn om økonomisk pusterom fra matpakken i ferier.

Finansavisen valgte sist uke å omtale denne saken på sin humoristiske sisteside, under tittelen «Ny dag, ny skam». Med dårlig skjult ironi skriver avisen for folk med antatt bedre økonomi enn dem i undersøkelsen: «2019 ble året da avanserte sivilasjoner nådde sitt endelige purpose: skammekroken». Etter en kort gjengivelse av forskningskonklusjonen serveres følgende punchline: «Problemet skal være at noen har med seg brød og pålegg, mens andre har med middagsrester og salater».

Det er sjelden i vår tid å møte slik skamløshet i omtale av sosiale forskjeller i norske medier. Når de først velger å sparke nedover, gjør Finansavisen det gjennomført. Saken er illustrert av et bilde hvor to svarte kvinner, sannsynligvis i Afrika, bærer på matsekker med nødhjelp. Teksten lyder: «En vakker dag skal også denne befolkningen nå et så avansert samfunnsnivå at de kan skamme seg absolutt hele tiden».

  Foto: Faksimile fra Finansavisen 13.mai

Sett fra folk som flyr mye og/eller mener vi ikke bør bruke penger på gratis skolemat, er det kanskje lettere å raljere over ord enn å diskutere sak, for ikke å snakke om å prøve å sette seg inn i skammen. Skam og skamløshet henger ofte sammen. Historien er full av eksempler på hvordan folk føler eller påføres skam med religiøs, ideologisk, sosial eller moralsk begrunnelse.

De som tror skammekroken er typisk for vår tid, bommer grovt. I Adresseavisen har vi skrevet om skam siden 1775, da ordet ble brukt flere ganger i føljetongen «Venner». Ordet kommer fra norrønt og viser til kroppsdeler det er uanstendig å vise blottet, ifølge Det Norske Akademis Ordbok. Det gjelder selvsagt særlig kvinnelige kroppsdeler, hvor skamben og skamlepper føyer seg inn i den skammelige historien. Våre største forfattere, fra Ibsen, Hamsun og Undset til Solstad og Knausgård har alle skildret og brukt skam i sine verk. I et større perspektiv blir det derfor noe skamløst selvsentrert ved å gjøre matpakkeskam til enda et eksempel på alt som var bedre før. Vi kan være helt usmakelige nå også, med eller uten matpakke.

Les også kommentaren «Mennene som kom ut i metoo-kulden»












På forsiden nå