Adresseavisen mener

Utdaterte holdninger til «rase» og intelligens

En fersk forskningsrapport viser at én av fire av de spurte tror at «noen menneskeraser er mer intelligente enn andre raser».

En ny undersøkelse viser at ideen om «rasehierarkier» fremdeles er utbredt i Norge. 

Saken oppdateres.

Og vi som trodde at slike kunnskapsløse holdninger var utgått på dato? Det er de åpenbart ikke, og vi har en jobb å gjøre med å forebygge stereotype holdninger i befolkningen.

Det er forskningsstiftelsen Fafo som har laget rapporten på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Studien tar for seg nordmenns holdninger til likestilling, diskriminering, hatprat og integrering. 4443 personer var med i spørreundersøkelsen som ble gjennomført i fjor.

Et oppsiktsvekkende funn er hvor mange som mener at noen «menneskeraser» er smartere enn andre. 25 prosent svarer at de er helt eller delvis enige i påstanden om at enkelte «raser» er mer intelligente enn andre. Denne gruppa oppfatter innvandring som mer problematisk enn andre, og er ikke så opptatt av at diskriminering av etniske minoriteter bør føre til formelle sanksjoner.

LES OGSÅ LEDEREN: Kampen mot hallen på Øya bør være over nå

Undersøkelsen viser at ideen om at mennesker kan rangeres etter «raser» er mer utbredt blant folk med lavere utdannelse, som bor utenfor byene, og blant personer som følger alternative nyhetskanaler som Resett og Document. Begrepet «rase» om mennesker brukes ikke lenger, men forskerne har brukt uttrykket bevisst for å finne ut hva folk legger i det.

Muslimer, rom og romani topper lista over hvem nordmenn helst ikke vil ha som nabo, ektefelle eller statsminister. Det er imidlertid uklart om de som svarer på spørsmålene tenker på den norske rom-minoriteten, eller på tilreisende rom fra Romania når de svarer på disse spørsmålene. Mange er også negative til hijab. Det er fire ganger flere som mener vi er nødt til å reagere om en kvinne i rullestol ikke får jobb selv om hun er best kvalifisert, enn om det gjaldt en kvinne med hijab.

Undersøkelsen er nyttig fordi den gir en pekepinn for hvor myndighetene må sette inne støtet i likestillingspolitikken. Når så mange aksepterer forskjellsbehandling, eller at så mange knytter intelligens til såkalt rase, er det tydelig at det trengs mer holdningsskapende arbeid.

På forsiden nå