Elendig informasjon og buss for tog: Vy har gått av skinnene

Å reise miljøvennlig, skal være enkelt, mener Vy. Mange synes tvert imot at Vy har gjort det vanskeligere.

Medieinteressen var stor da NSB fortalte at de skiftet navn til Vy. Men mange ble provosert, og togtilbudet får stadig sterk kritikk.  Foto: Berit Roald, Scanpix

Saken oppdateres.

Hva er poenget med å omorganisere jernbanen når tilbudet blir dårligere, spurte en kollega denne uka. Kollegaen er ikke ekspert på jernbanereformen som regjeringen satte i gang for fire år siden, og samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) kan sikkert slå hardt tilbake.

Jernbanetilbudet blir bedre, vil han svare. Men foreløpig har vi ikke sett noen bedring. Folk har begynt å le av Vy, som mange kaller Fy. Ikke bare på grunn av navneskiftet, men like mye fordi hele systemet virker kaotisk. Mange nattog kjører for eksempel med halvtomme sovevogner fordi det ikke er penger å tjene på å fylle alle sengene. Når du må betale for to senger, selv om du bare er én, er dessuten valgfriheten blitt mye dårligere.

Vy ser ut til å være strålende fornøyd med denne situasjonen. Det må bety at Vy ikke lenger mener det er deres viktigste oppgave å frakte flest mulig mennesker på en god og miljøvennlig måte til en akseptabel pris. Det er viktigere å tjene penger. Vy er preget av en tankegang vi kan sette en merkelapp på: New Public Management.

Begrepet er diffust, men det kan oversettes med «ny, offentlig ledelse». Det innebærer at vi skal telle det som telles kan. Vi skal ta utgangspunkt i hva markedet vil ha, og alt skal måles, slik at det blir så effektivt som mulig. Effektivt målt i kroner, vel og merke. For det er ikke effektivt at sovevognene er halvfulle, samtidig som mange ikke får plass.

Sovekupeer selges nå som hotellrom. Det betyr at mange senger står tommer, samtidig som det er mange på sovevogner.  Foto: Richard Sagen

Før jeg går nærmere inn på tankegangen som gjennomsyrer offentlige tjenester, tar jeg sjansen på å fortelle om en togtur jeg tok sist helg. Ikke fordi mine private opplevelser forteller så mye om tingenes tilstand. Men jeg tror mange kjenner seg igjen.

LES OGSÅ: Nye tog for tunge for trøndersk jernbane

Jeg bestemte meg for å ta toget til fra Trondheim til Røros. Å kjøpe billett, var lettere sagt enn gjort. Det toget jeg ville ta, var visstnok innstilt, på en fredag ettermiddag, midt i ei langhelg da mange ville ut og reise. Eller var det kanskje ikke innstilt likevel? Nettsida til Vy var umulig å tyde. Den var så uklar at jeg måtte ringe. Hun som etter hvert tok telefonen, hadde ikke nok informasjon til å gi et klart svar. Vi var enige om at dette var for dårlig, og jeg bestilte billett på et tidligere tog. Jeg tviler på om det hadde gått enklere med Vys app. Det må uansett være mulig å få informasjon uten å laste ned en app.

Toget gikk faktisk, og turen var utmerket. Vi surfet på nettet, leste bøker og pratet. Tog er en suveren måte å reise på, når det fungerer. Du slipper flybuss, flytog og ransaking i sikkerhetskontrollen. Og du får god klimasamvittighet på kjøpet.

Men toget må fungere. Det gjorde det ikke da jeg reiste hjem søndag. Plutselig oppdaget jeg at toget var innstilt. Jeg fikk ikke et pip på SMS og ingen e-post, enda jeg hadde gitt Vy både telefon og e-postadresse. Jeg hørte ikke et ord over høyttalerne. Det var en annen passasjer som sa at toget går ikke, vi må ta buss.

Jeg liker tog, men jeg liker ikke å sitte i en buss i mil etter mil. Når jeg kjøper togbillett, er det fordi jeg vil kjøre tog. Antakelig burde jeg ha skjønt det da jeg leste Ukeadressa lørdag. Der hadde Vy en helsides annonse. Den handlet ikke om tog, men hadde et bilde av en vei med flere kjørefelt. Bildet viser en enslig buss på veien. Hvis du bruker lupe, ser du at det står Vy på den.

«Å reise miljøvennlig skal være enkelt», står det nederst i annonsen, inkludert kommafeil. Turen var slett ikke enkel.

Da jeg humpet på bussen gjennom Svølgja mellom Ålen og Haltdalen, tenkte jeg på sykepleier Gro Lillebø og svaret hun fikk fra Vy da hun etterlyste flere sovevogner. Utredningen fra Vy nådde mange hundre tusen på sosiale medier, og mange lo rått.

Vy begynte med å fortelle at «Jernbanedirektoratet har det øverste ansvaret for togtilbudet. De bestiller togkapasitet hos Norske tog AS som igjen kjøper lokomotiv og vogner av togprodusenter. (Vy eier ingen tog/vogner selv). Togavganger bestiller Jernbanedirektoratet i dag hos Vy som deretter bestiller avgangstider hos Bane Nor og leier tog av Norske tog.»

Og så videre, og så videre. Den innfløkte redegjørelsen var en slående illustrasjon av den nye tankegangen bak offentlige tjenester, er det vanskelig å tenke seg. Samferdselsministeren forsto at svaret tok seg dårlig ut. Han rykket ut og forsvarte jernbanereformen ved å skrive på Twitter at «Vy kan på marknadsmessige vilkår kjøpe alle dei sovevogner dei treng.»

Hæ? Hvorfor i all verden skal Vy kjøpe dyre sovevogner hvis de ikke lenger skal kjøre nattog? I desember overtar britiske Go-Ahead nattogene på Sørlandsbanen. Hvem som vinner konkurransen om å kjøre nattog på Dovrebanen og Nordlandsbanen, får vi greie på etter hvert.

Poenget med jernbanereformen er at konkurransen skal skjerpes. Da får det heller våge seg at omorganiseringen har ført til utallige nye selskap som i dag gjør den jobben NSB klarte på egen hånd før. De nye selskapene ledes av en rekke nye direktører som sikkert har millionlønn. Når så mange godt lønnede folk tar seg av jernbanen her i landet, hvorfor klarer ingen å sende meg en SMS om at toget ikke går?

Stadig flere tar toget, men en fersk undersøkelse viser at de som reiser, kundene ikke er tilfreds.  Foto: Trygve Ulriksen Skogseth

Men aldri så galt at det ikke kan være godt for noe. Trøbbelet med togene er et symptom på et mer omfattende problem, som altså heter New Public Management.

Den nye tankegangen i offentlig styring, der alle virksomheter skal ledes som om de er private bedrifter, har ført til effektiviseringstiltak på mange områder. I posten, på universitetene, i veibyggingen. I helsevesenet har den nye tankegangen ført til at pasientbehandling i enkelte tilfeller blir kalt «produksjon», ventelister «ordrereserver» og avdelinger «resultatenheter».

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Sp angriper skjemaveltet som New Public Management har ført til

Selvfølgelig må vi effektivisere og modernisere. Vi kan ikke holde på som på 1970-tallet. Men det spørs hvordan effektiviseringen skjer. Det spørs også om all omorganiseringen sparer oss for utgifter. Jernbanereformen kostet for eksempel en milliard kroner de tre første årene etter at den ble innført. Og hva koster de elleve direktørene i Mantena, selskapet som står for vedlikeholdet som NSB tidligere tok seg av selv?

Kanskje er det også slik at enkelte offentlige tjenester som går med underskudd, kan være en forutsetning for at samfunnet som helhet skal gå med overskudd?

Det kan hende jeg tar feil. Den nye måten å organisere offentlige tjenester på er kanskje nødvendig. I så fall kan det ikke være vanskelig å bevise det. Jeg ser fram til å få tall som fjerner all tvil.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

 
Sovekupeer selges nå som hotellrom. Det betyr at mange senger står tommer, samtidig som det er mange på sovevogner. 
        
            (Foto: Richard Sagen)

Sovekupeer selges nå som hotellrom. Det betyr at mange senger står tommer, samtidig som det er mange på sovevogner.  Foto: Richard Sagen

På forsiden nå