Debatt:

Olavs prosjekt var ikke del av en ond plan

Dåpen av Olav Haraldsson var avgjørende for å forstå hans kristningsprosjekt. En ny kristen lov skulle avløse det lovløse ættesamfunnet.

Debatten om hvem Olav den hellige var, har rast i Adresseavisen. Statuen av Olav den hellige i Nidarosdomen.  Foto: Vigelandmuseet

Saken oppdateres.

Siste ukers debatt om Olav Haraldsson har gitt ulike framstillinger av «Norges evige konge». Historiker Tore Skeie, som nyss utga boka «Hvitekrist. Om Olav Haraldsson og hans tid» 2018, beskriver en «brutal og maktbegjærlig mann». Dette Olavsbildet understøttes av Axel Christophersen, professor i arkeologi ved NTNU: «Olav brukte den kristne kirkens syn på rettferdig maktutøvelse som et strategisk våpen i sine og sin ætts bestrebelser på å oppnå kongemakt i Norge,» skriver han.

Dordi Skuggevik stiller spørsmål ved Skeies historiesyn: Den åndelige dimensjonen er ikke hensyntatt. Hennes innsigelse er viktig for å få tak i helheten. Sekulariseringen i vår tid gjør at mange har vansker med å se den åndelige kraften bak Olavs kristningsverk og forbindelsen mellom fortid og nåtid.

OLAV-DEBATTENS GANG:

  1. Først holdt forfatter Tore Skeie et foredrag ved åpningen av Klemenskirken.
  2. Dordi Skuggevik reagerte sterkt: Skeie dømmer med tilbakevirkende kraft.
  3. NTNU-professor rykket så ut med Skeie-støtte: Han har rett.
  4. Tankesmien Skaperkraft hev seg inn i debatten, med støtte til ett av Skuggeviks poenger .

Heidi Thorp Stakset  Foto: privat

Olavssaga er vår primære kilde om Olav, og Snorre Sturlason skildrer hans egenskaper positivt, uten overdrivelse. Når sendemennene til svenskekongen kom til Norge for å kreve skatt i hans rike og full underkastelse, talte Olav til dem «stilt og rolig». Med kongeverdighet. Den katolske pater Olav Müller i Trondheim spør i en bok fra 1993: «Kan vi stole på Snorre som historiker, gir han oss et riktig bilde av Olav Haraldsson?» Han er jo også forfatter med stor fortellerglede. Der kildene tier, har han nok fylt ut tomrommene med egen diktning. Slik kan en rekke detaljer om når, hvor og hvordan være gale. Men å gi et helt falskt bilde av kongens person, ville han aldri ha våget, og heller ikke ønsket.»

For å forstå Olavs kristningsverk er det viktig å se kirkens rolle i middelalderens Europa. Den romersk-katolske kirke, med sin blanding av kristendom og romerrett, utgjorde en betydelig politisk og økonomisk maktfaktor. Pavekirka tok over administrasjonen etter Romerrikets fall, og overgangen til kristendommen gikk fredelig for seg, i motsetning til Norge som var uten administrasjon. Kirka tok inn skatter og fungerte som rettsinstans, samtidig som den hjalp fattige og syke. Europa besto ellers av små kongedømmer med begrenset myndighet. Om en småkonge ønsket å regjere over et større landområde, måtte han alliere seg med pavekirka. Slik ble kongemakten del av en gudegitt samfunnsordning.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Olavs dåp i Frankrike er avgjørende for å forstå Olavs kristningsprosjekt. Rikssamlingen gikk parallelt med kristningen, og var del av en storslagen, ekspanderende og transformerende plan. Kirka ble forløper til vårt statssystem og våre lover. Det er historieløst å tenke at riket kunne samles uten bruk av makt i middelalderen. Det handlet om opprettelsen av en ny makt som «ikke var av denne verden». En hage helt utenom det vanlige, i stedet for en slagmark mellom ætter. Müller skriver at de kristne i Rouen kunne fortelle Olav om et himmelsk paradis, som stod i grell motsetning til de hedenske forestillinger. En universell himmel, som alle mennesker hadde adgang til - også kvinner, treller og småkårsfolk.

SE STORT BILDEGALLERI: Kronprisen åpnet Klemenskirken

Det som skjedde etter Olavs død på Stiklestad, var et mysterium. Da de åpnet kisten og fikk se, ble han helgenkåret samme dag. 150 kirker ble reist i full fart på 1100- tallet. Stormenn skiftet sinn, men det rådet også uhyggestemning over å ha skutt sin konge, skriver Müller. En himmel løftet seg over jorda. Det nye nå var at alle fikk like stor verdi. Kjærlighetens lov sa at barn skulle få leve, slaver og friller få sin frihet. Blodhevn, som var en ætteplikt, ble erstattet av kristendommens hjertevarme. Dette har med historiens fakta å gjøre. Kirka hadde det overordna ansvaret for syke og trengende.

Enkelte hevder at alltinget var en demokratisk form i det før-kristne samfunnet. I alltinget var det kun frie og høyættede som regjerte. Et samfunn med slaver kan aldri bli demokratisk. På tinget dømte de bønder og småfolk, mens rike bønder hadde sin egen ættemoral. Den nye loven forbød slaveri og urett.

Et kvad som ble skrevet av kong Olavs nærmeste venn, Sigvat skald, lyder slik:

«Ovkarer som fór med

ufred ville ofte

kjøpe seg fri for det røde

gull; men kongen nektet.

Med sverd, sa han, må luggen

stusses på slike karer.

Så skal riket verges

For ran må folk refses»

(Ovkarer- storkarer)

Hør på OmAdressert: - Overraskende mange påstår at Trønderenergi har kjøpt seg en lederartikkel

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå