Adresseavisen mener

Et sterkt jordvern er fortsatt viktig

Selv om Trondheim og Trøndelag er verstinger, var 2018 et godt år for jordvernet hvis vi ser Norge under ett.

Norge bygger ned mindre matjord enn tidligere, men et sterkt jordvern er fortsatt viktig, skriver Adresseavisen på lederplass. På dyrkamark ved Leistadkrysset i Malvik var det planlagt ny travbane, men planen ble til slutt forkastet.   Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Sist uke presenterte Landbruksdirektoratet ferske tall som viser at stadig mindre dyrkamark har blitt bygd ned de siste årene. I 2015 vedtok Stortinget et jordvernmål om at det årlig ikke skal forsvinne mer enn 4000 dekar. Målet skal innfris innen 2020. I fjor forsvant 3561 dekar. Det betyr at vi har nådd målet før tiden. Nydyrkingen har heller ikke vært høyere siden 2005.

Selv om man kan ta til orde for at målsettingen er for slapp, slik Bondelaget gjør, viser tallene at politisk oppmerksomhet og jordvernmål har hjulpet. Matjorda er imidlertid fortsatt under press flere steder.

Bortsett fra Asker, er Trondheim den kommunen som har bygd ned mest dyrka jord i 2018. I oversikten over de 20 kommunene med mest nedbygging, finner vi også Frøya og Oppdal. På fylkesnivå er Trøndelag nest verst etter Akershus. Boligbygging, bygging av nye veier og teknisk infrastruktur er årsaken til at mye matjord blir omdisponert.

Matjord er en knapp og svært viktig ressurs. Det kan ta 1000 år å danne et godt lag matjord, og den er i praksis en ikke-fornybar ressurs. Tre prosent av det norske landarealet er dyrkamark. En tredel av dette er matjord – altså jord det kan dyrkes matkorn i. Hvis vi skal greie å være delvis selvforsynte og produsere egen mat, eksempelvis i en krisetid, er det avgjørende at vi har matjord. I framtida er det ikke sikkert vi har like stor tilgang til andre lands matfat. Med så lite jordbruksareal vi har i Norge, er det viktig å ta vare på den dyrkamarka vi har.

Jordvern har vært en del av det offentlige ordskiftet i Trondheim i forbindelse med reguleringsplaner av nye boligområder. Jordvern var også utslagsgivende da et politisk flertall nylig sa nei til travbane i Malvik. Det kan være krevende for politikerne å håndtere det kortsiktige behovet for nye boliger og oppgraderte motorveier samtidig som de skal ta vare på matjorda i et lengre perspektiv. Boligbygging, samferdsel og industriutvikling er saker som det kan være mer fristende for folkevalgte å selge inn til velgerne enn å ta vare på noen jorder og åkrer. Selv om presset på jordressursene er litt mindre enn for noen år siden, er et sterkt jordvern fortsatt svært viktig.

LES OGSÅ LEDEREN: Det viktigste er at toget går raskt

På forsiden nå