Varsellampene lyser for Jonas

Flere av regjeringspartiene får juling på målingene. Likevel styrker ikke Ap seg. Det er krise for landets største opposisjonsparti.

Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har en tøff valgkamp i vente. Dersom dagens målinger blir resultatet, kan de gjøre sitt svakeste kommunevalg noen sinne.   Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Ordet «krise» brukes ikke akkurat med omhu i norsk politisk journalistikk. Ofte skal det ikke mer til enn en liten dupp i meningsmålingene eller en forsmådd lokallagsleder som kjefter på ledelsen, før vi smeller til med K-ordet.

Nå kan vi bruke det uten å anklages for krisemaksimering.

I alle de tre siste nasjonale meningsmålingene for kommunevalget får Arbeiderpartiet en oppslutning som er lavere enn partiets verste lokalvalg i historien.

Det var i 2003, da partiet fikk 27,5 prosent av stemmene i kommunevalget. I den siste nasjonale målingen, som TV2 publiserte i midten av juni, svarer bare 24,2 prosent at de vil gi Ap sin stemme i kommunevalget.

Sist valg fikk de 33 prosent. Få i Ap har turt å håpe på et like godt resultat som for fire år siden. Men under 25 prosent? Det ville vært et kriseresultat for Ap.

På flere nasjonale målinger er det bare et par prosentpoeng som skiller Ap og Høyre. Om Ap ikke snur trenden, og Høyre går litt fram, kan Høyre for første gang i historien bli større enn Ap i et kommunevalg. Å miste posisjonen som største parti ville vært krise for Ap.

I dag har Arbeiderpartiet over 200 ordførere. I mai i fjor, da Ap lå like lavt på målingene som de gjør nå, kom tallknusere i TV2 fram til at partiet kunne miste så mange som 80 ordførere. I mars kom prognoser om at Senterpartiet kan få flere ordførere enn Ap om målingene holder helt inn. Å miste makta i så mange kommuner ville vært krise for Ap.

Men «ville vært» er ikke det samme som «vil bli». For å bruke politikernes egen favorittkommentar: Måling er måling, og valg er valg. Det er som kjent valgresultatet som betyr noe.

For Ap venter en såkalt mobiliseringsvalgkamp, der jobb nummer én er å hente tilbake gamle velgere. Internt i Ap er de bekymra for at lojaliteten – altså andelen som stemte Ap sist og sier de skal gjøre det samme igjen – fortsatt er såpass lav på målingene. Med under tre måneder til valget begynner det å haste med å lokke dem ned fra gjerdet.

Ap har grunn til å være bekymra, særlig når alt egentlig ligger til rette for å gjøre det bra. Det er ikke slik at Arbeiderpartiets problemer skyldes at velgerne er strålende fornøyd med regjeringspartiene. For det er de ikke. Ap er ikke alene om å ligge an til et historisk dårlig lokalvalg. Det gjør også Venstre og KrF. Frp, som lovet bot og bedring etter et skuffende resultat på 9,5 prosent sist lokalvalg, ligger enda lavere på noen av målingene nå. Også Høyres oppslutning ligger under valgresultatet.

Normalt ville landets største opposisjonsparti gjort det bra når de som sitter med makta gjør det dårlig. Men det er mye som er mot normalt i denne valgkampen. Det vi ser i Norge er en del av en europeisk trend. De store styringspartiene sliter, mens protestpartier og énsakspartier vokser.

Utålmodige velgere har ikke tid til å vente på helhetsløsningene til de etablerte partiene skal utrede seg fram til. Stans all leting etter olje, sier klimavelgerne og stemmer MDG. Riv bommene, sier bompengemotstanderne og stemmer på Folkeaksjonen nei til mer bompenger. I distriktene er det Senterpartiet, ikke Ap, som vinner på motstanden mot regjeringas sentralisering. I byene vinner SV og Rødt på voksende uro knyttet til økte forskjeller og et usikkert arbeidsliv.

I Bergen har bompengemotstanden snudd lokalpolitikken på hodet. Nå er «Folkeaksjonen nei til bompenger» byens største parti på meningsmålingene. Bildet er fra en aksjon i mars i år.   Foto: Marit Hommedal

I Arbeiderpartiet er folk opptatt av å ikke deppe for mye over dårlige målinger. Det er i politikken som i sjekking, du kommer ikke langt med desperasjon. Derfor vil du trolig ikke høre Ap-folk bruke ordet krise for å beskrive utfordringene partiet står overfor. Det betyr ikke at ingen av dem tenker det.

Store norske leksikon definerer krise som «en vanskelig situasjon, et avgjørende vendepunkt eller en plutselig forandring». Det er ingen tvil om at Arbeiderpartiet er i en vanskelig situasjon. Det har de vært i lenge, så forandringen har ikke skjedd plutselig. Historien vil vise om det blir et avgjørende vendepunkt.

På forsiden nå