Vi drikker vond jobbkaffe og gremmes over venners feriebilder

Selv om du prøver aldri så hardt, er det kul umulig å ikke snakke om været.

Vi unner selvsagt våre solbadende venner varme og kos i sydligere strøk, såpass rause er vi. Men det hadde ikke gjort noe om vi hadde fått se sola mer enn noen minutter.   Foto: Illustrasjonsfoto/NTB scanpix

Saken oppdateres.

- Mamma, se! Der er sola!

Min yngste datter får øye på det spesielle værfenomenet idet vi går ut av huset med polvottene på. Det er sommer, bikkjekaldt og vi har snart tre uker med fuktig møkkavær bak oss. Meteorologisk institutt melder om at det i juni var varmere enn normalt i Arktis. På Jan Mayen for eksempel. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om Jan Mayen. Det er knapt noen som bor der uansett, bortsett fra noen spesielt interesserte fra Forsvaret og Meteorologisk institutt. Jeg er mer opptatt av at Trøndelag er en jammerdal rent værmessig. Onsdag opplevde Røros den kaldeste julinatta på 109 år. Gradestokken viste minus 2,7 grader.

- Mamma, jeg glemte solbrillene, utbryter dattera mens vi kjører til barnehagen. Hun får sol i øynene. Før vi har rukket å passere bombringen, fosser regnet over frontruta. Problemet er løst.

Jeg kommer på jobben. Der er det litt dødt for tida. Vi bor i Norge. Der skal vi være produktive, proaktive og effektive fra medio august til ultimo juni. Vi skal stresse og presse hver dråpe ut av sitronen. Folk går på veggen og jobber på seg sykmelding.

I juli derimot, snus alt på hodet. Aktiviteten ebber ut, morgenrushet opphører. Sykepleiere, gårdbrukere og anleggsarbeidere som bygger busstopp, sånne folk, jobber selvsagt. Men befolkningen for øvrig skal koble av ved bassengkanten eller på hyttetrammen. Ja, det forventes at de gjør det. Til og med Erna Solberg drar på ferie. Uten flyskam drar statsministeren til et sted der hun kan bore tærne ned i varm sand og lese ei god bok, forteller hun i radioen.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Og jeg som hadde gledet meg til sommerkoteletter

Varm sand er et nøkkelord. Sol og en viss varme er viktig i sommerferien. Mens Bibelen er bøkenes bok, er været være eller ikke være for ferierende nordmenn. Været er nærmest avgjørende for om ferien blir strålende eller en forglemmelig affære. Du skal være alvorlig nyforelsket og sveiseblind for å si deg storfornøyd med en campingferie i striregn og skodde i ankelhøyde. Å krype ut av et vasstrukket telt for å drikke pulverkaffe i ly av østerdalslua, krever i hvert fall en karakterfast optimist.

For min del trenger jeg foreløpig ikke bekymre meg for været. Jeg jobber. Det går litt trådt nå som det er ferietid, det lokale og nasjonale nyhetsbildet har hvilepuls. Men det begredelige været kan vi skrive om. Trønder-Avisa melder om at bilturistene ikke gidder å stoppe i Steinkjer når det er så brutalt kaldt og grått. Adresseavisens reporter, som har ferie, rapporterer om snø på hytta i Resdalen i Meldal. Snø helt nede i 500–600 meter over havet. Bildet av snø som har lagt seg på terrassen er en sann gyser. Gud hjelpe. Samtidig er det helt ko-ko at det er infernalsk varmt flere steder i Sør-Europa. Folk kokes og dør.

Mens vi tapper en kopp med heslig kaffe fra kaffemaskinen på jobb, snakker vi om hvilken lidelse det er å se oppdateringer på sosiale medier der folk nyter sol og varme. Bilder av kolleger som sitter henslengt i shorts og helsesandaler på en fortauskafé i Verona, nippende til et glass Amarone. Det ser ut som de er med i en romantisk film med mye tomatsaus, vin, Vespa og dype samtaler under laurbærtreet. Vi unner dem selvsagt alt godt, det er ikke dét. Likevel går det en grense for ektefølte tomler opp når vi her hjemme nærmest har fryst på oss bronkitt.

Trøsten er at finværet ikke blir «brukt opp» mens vi må arbeide. Tenk om vi hadde planlagt hjemmeferie disse ukene, det hadde sannelig vært krise. En ferierende kollega kommer innom kontoret. Han har vært ei uke på hytta på Fosen. Ingen tropenetter slik som i fjor. Likfingre i kuling, derimot. Arme menneske. Nå orker han ikke mer, kan han fortelle. Han og kona skal bestille seg flybillett til en varm hovedstad på kontinentet. Vi støtter ham.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Fem typer feriebilder som ikke forteller sannheten

Verden humper videre selv om trøndersommeren er aldri så usympatisk. På Twitter legger jeg merke til en video. Etter sigende viser den en amerikansk bestemor som vil donere leker til latinamerikanske barn som er internert i leir ved grensen til Mexico. Barna er skilt fra foreldrene som har mislyktes i forsøket med å krysse grensen. Nå lever de små under forferdelige forhold, stuet sammen som kveg, viser bildene. Den godhjertede bestemoren blir imidlertid møtt med en iskald skulder. Politivakter slenger fra seg posene med leker, og fører kvinnen bort i håndjern. Jeg blir kvalm.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Feriepresset er i gang

Jeg går inn på en nettavis i stedet. Blikket faller på en artikkel om en blindpassasjer som har falt ut av hjulbrønnen på et fly som skulle lande i London. En brite som lå og solte seg i hagen fikk sjokk da det plutselig landet en død person, innkapslet i is, bare noen meter bortenfor. Etter alt å dømme var den avdøde en afrikaner som forsøkte å komme seg inn i Storbritannia.

Heldigvis har jeg adspredelse fra verdens elendighet. Jeg sjekker været på Yr. Intet nytt under solen. Altså, ingen bedring i sikte før ut i neste uke. Sukk. Du skulle tro at det blir lettere å takle regnet når du erkjenner at mennesker i andre deler av verden risikerer liv og lemmer for et mer levelig liv. De er ikke det grann opptatt av vær. Riktignok varer denne erkjennelsen et par timer, men allerede på vei ut døra etter endt arbeidsdag er det glemt. Jeg åpner nemlig en Snap som viser venner i badebukse, om bord i seilbåt i Adriaterhavet. Jeg går noen meter bort til bussholdeplassen, stiller meg opp ved mennesker med ullskjerf og tomme blikk. Tar bussen opp til barnehagen. Møter dattera, sola mi.

– Kan jeg få is på butikken, spør hun.

- Selvsagt, svarer jeg.

Det er tross alt sommer.

Slike «sjokkbilder» preger nyhetsbildet når Trøndersommeren er av det mindre hyggelige slaget. Bildet er tatt i Resdalen i Meldal.   
        
            (Foto: Øyvind Lein)

Slike «sjokkbilder» preger nyhetsbildet når Trøndersommeren er av det mindre hyggelige slaget. Bildet er tatt i Resdalen i Meldal.   Foto: Øyvind Lein

På forsiden nå