Jeg trenger ikke flere klær. Ikke du, heller.

Jeg prøver å holde meg unna salget. Det er ikke lett. Men kloden har ikke råd til at jeg skal gjøre enda et kupp.

Adresseavisens kommentator sliter med å ignorere salgsplakatene og kjøper altfor mange klær hun ikke trenger. Nå lover hun bot og bedring .  Foto: Gorm Kallestad

Saken oppdateres.

«Er den ikke fin? Jeg fikk den til 70 prosent. 70 prosent!»

Jeg husker fortsatt lyden av raslende poser da mamma kom hjem fra januarsalget. Ofte var det noe til meg der også. Tenk, ei helt ny bukse til under halve prisen. Nesten gratis, det.

Pappa mumlet ofte «nye klær, nå igjen. Trenger dere det, da?» Vi så bare dumt på ham. Skjønner han ikke hvor mye penger vi har spart? Ser han ikke hvor kul den er?

Fortsatt føler jeg at jeg nærmest taper penger om jeg dropper å dra kortet når favorittbutikkene holder salg. Jeg elsker for eksempel den lysegrå Filippa K-kåpa jeg fikk til 40 prosent sist vår. At jeg sjelden får brukt den fordi den får flekker bare ettåringen ser hardt på den, og at ulla er for tynn for vinteren og for varm for våren, får så være. Den er så fin! Og jeg betalte jo nesten ingenting for den.

Det gjorde jeg ikke for de to nye skjortene jeg kjøpte før jeg nylig startet i ny jobb, heller. 400 kroner for to skjorter! Ikke at jeg ikke hadde skjorter fra før. Men det er deilig å ha noe nytt første jobbdag, da. Dessuten hadde jeg ingen topper i akkurat den fargen.

Så det skorter ikke på unnskyldninger. For jeg vet at jeg trenger dem. Unnskyldninger, altså. Engelen som snakker om miljøhensyn og uverdige arbeidsforhold på tekstilfabrikkene har ikke blitt hørt. Shopoholiker-djevelen har fått regjere.

Men som bompengemotstanderne sier, nok er nok. Etter å ha lest Dagens Næringslivs artikkel onsdag om at kleskjedene sendte nær 300 tonn nye klær til Fretex i fjor, bestemte jeg meg. Jeg kan ikke lenger bidra til «fast fashion», der kleskjedene sender så mange billige klær ut på markedet at flere hundre tonn ikke blir solgt engang. Ikke når jeg vet hva klesproduksjon og overforbruk gjør med kloden vår.

Jeg vet det blir lettere sagt enn gjort. Så her er lista med gode grunner jeg skal ramse opp for meg selv neste gang salgsplakatene frister:

1. Bruk og kast satt i system

Fra 2000 til 2014 ble klesproduksjonen i verden doblet, skriver FNs handelsorgan Unctad. Det skyldes ikke at vi trenger dobbelt så mange klesplagg. Tvert om. Årsaken er såkalt «fast fashion», der vi forbrukere hele tiden tilbys de nyeste trendene til en billig penge. Når lange skjørt ikke er in lenger, ender de opp innerst i skapet, i søpla eller hos Fretex. Om det blir hull i bomullsgenseren, kaster vi den i stedet for å reparere. Om buksa mister formen etter fem vask, klager vi ikke. Den var jo så billig. Vi kjøper heller en ny, atter en gang. Miljøet betaler prisen.

2. Klesbransjen er klimaversting

Flyskam er klimadebattens nye in-ord. Shoppeskam snakker vi ikke like mye om. Det burde vi kanskje. Siden klesproduksjonen hovedsakelig skjer i Asia, er industrien i stor grad avhengig av kull og gass til elektrisitet og varme. En rapport fra miljøkonsulentorganisasjonen Quantis slår fast at sko- og tekstilbransjen står for rundt åtte prosent av verdens karbonutslipp. Ifølge FN er det mer enn alle internasjonale flyvninger og skipsfart til sammen. Neste gang jeg får lyst på et par nye jeans, skal jeg huske på at produksjonen av buksa kosta like store CO2-utslipp som en bilreise på 111 kilometer.

3. Gir plast i havet og gift i magen

Hver gang du vasker fleecejakka di, dør en fisk. Neida. Men den slipper fra seg flere hundre tusen partikler mikroplast per vask. Står det polyester, akryl, elastan eller nylon på vaskelappen, drysser du plast bare du går en tur. Mellom 20 og 35 prosent av mikroplasten i havet kommer fra tekstiler. Plasten samler miljøgifter. Når fisken spiser mikroplasten, ender giften også på matbordet vårt.

(Om du bare bruker bomull, går du ikke fri. Bomullsproduksjon bruker enorme mengder vann og forurensende plantevernmidler.)

4. Bruktmarkedet er sprengt

Tidligere har jeg døyvet vekk shoppeskammen ved hyppige turer til Fretex' røde bokser. Se, jeg bidrar til gjenbruk! Er klærne hullete, kan de resirkuleres. Men kapasiteten er så sprengt at over 90 prosent av klærne Fretex mottar blir videresendt ut av landet, der de selges på det internasjonale markedet. DN skriver at en stor andel går til samme kontinent som der de kom fra, nemlig Asia. Transportkostnadene - og utslippene - er enorme. Og inneholder klærne mikroplast, kan de ende på fyllinger og spre mikroplast i lang tid. I tillegg er det så mange ødelagte klær i omløp at det uansett ikke er kapasitet nok til å lage nye klær av alt.

Det finnes flere grunner, men dette er mer enn nok. Jeg har prøvd meg på shoppestopp før. Men nå som jeg lover det i avisa, må jeg klare det. I hvert fall frem til januarsalget.




På forsiden nå