Snakk om sola

Alle snakker om vindkraft. Noen snakker om vannkraft. Men nesten ingen snakker om sola og kraftpotensialet som ligger i solcelleanlegg. Merkelige greier.

Hvorfor snakker vi ikke mer om solenergi og mulighetene den kan gi oss? spør kommentator Harry Tiller.   Foto: Scanpix

Saken oppdateres.

Du skal ikke ha vært lenge i Trøndelag før du har fått med deg vindkraftmotstanden på Frøya og andre steder langs kysten vår. Trønderenergi og vindkraftmotstanderne har tørnet sammen, både på fjellknausene ute på den forblåste øya, på sosiale medier og i avisspaltene. Slaget om Frøya er avgjort, politisk og juridisk, men det ser ikke ut til at aksjonistene har tenkt å gi seg av den grunn.

Frøya er nå én ting. Debatten om vindkraft og urørt natur foregår over hele landet, og det vil den gjøre i mange år fremover. Men vi kan ikke stoppe der. Samtidig som vi diskuterer vindkraft på land, må vi ha flere tanker i hodet på samme tid. Havvind, effektivisering av vannkraft og solenergi må også være en del av debatten.

LES OGSÅ: Flytende soløyer kan skaffe energi for å lage drivstoff av CO2

Våren 2016 ba Stortinget om en plan for utbygging av vindkraft i Norge. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utarbeidet et utkast til en rammeplan for vindkraft på land der de peker på 13 området som er godt egnet for vindkraft. Denne planen er nå ute på høring, og etter planen skulle regjeringen konkludere i løpet av høsten. En slik rammeplan vil ikke påvirke spørsmålet om vindkraftutbygging i områder der det allerede er gitt konsesjon, men vil likevel kunne gi oss anledning til å se mer helhetlig på hvor og hvordan vindkraft på land skal bygges ut, hvor fort det skal gå og hvordan slike vindkraftanlegg skal vurderes opp mot urørt natur, dyre- og planteliv og hensyn til andre næringsinteresser.

Men nå tyder mye på at statsministeren og regjeringen likevel ikke vil lage en slik rammeplan. I et intervju med Bergens Tidende nylig sa Erna Solberg at det slett ikke er så sikkert at det blir noen nasjonal ramme for vindkraft på land. KrF-leder og statsråd Kjell Ingolf Ropstad har tidligere sagt til NTB at planen bør kastes og at kommunene heller skal få vetorett mot vindkraftanlegg. Fra opposisjonen har det kommet krav om at rammeplanen er et tema som Stortinget, og ikke bare regjeringen, bør behandle.

Det er merkelig at statsministeren nå sår tvil om det likevel skal komme en rammeplan. Allerede i 2015 var det regjeringen sjøl som lanserte forslaget om nettopp en slik plan. Frem til nå har vi ikke hatt mulighet til å se samlet på alle planer for hvor det skal være vindturbiner og hvor det skal være urørt natur. NVE har allerede, på bestilling fra regjeringen, lagt ned mye arbeid for å lage høringsutkastet og over hele landet sitter det nå folk som har engasjert seg for å ta del i en slik debatt på et overordnet plan. Det virker som om regjeringen er blitt skremt av vindkraftmostanden langs trøndelagskysten, og satser på at bråket skal gå over dersom de bare gjemmer rammeplanen i en skuff. Den taktikken kommer ikke til å virke.

LES OGSÅ: En strålende nyhet for klimaentusiaster

Og samtidig som vi diskuterer vindkraft på land, må vi få til en debatt som ser alt av kraftproduksjon under ett. Aps energipolitiske talsmann, Espen Barth Eide, sier nettopp det i et intervju med Aftenposten i forrige uke. Han viser spesielt til samspillet mellom vind- og vannkraft. Men Barth Eide snakker heller ikke om solenergi. Det burde han gjort.

Det er egentlig ganske merkelig at vi ikke snakker mer om sola som energikilde i et land hvor solenergi faktisk kan gi oss veldig mye kraft. Det svirrer ulike tall i lufta, men det er ingen tvil om at det finnes nok av hustak og steder der solcelleanlegg kan settes opp, uten at verken villrein, havørn eller frøyværinger lider noen nød. Solcelleanlegg skaper ikke naturinngrep, gir ingen behov for store veiprosjekter gjennom kystheier og bergknauser og ingen monstermaster som skjermer utsikten til havet. På offentlige bygg, private hustak, fjøstak og uthus kan det kry av solcellepaneler som produserer og sender strøm inn i nettet. Til og med i byene kan det lages strøm av sollys. På den måten blir det ikke bare Bygde-Norge som bidrar til kraftmarkedet. Selv i et land der det er mørkt og kaldt store deler av året vil solenergi kunne bli den viktigste fornybare energikilden. I løpet av de siste årene har stadig flere, også med støtte fra Enova, investert i moderne solcelleanlegg. Men det burde vært mye mer, og det burde vært en del av vår nasjonale strategi for fornybar kraftproduksjon.

Men er solceller egentlig klimavennlig? De inneholder silisium, som er vanlig grunnstoff. Det er ikke helseskadelig eller miljøfiendtlig i seg selv. Det er produksjonen av solcellepanelene som krever mye energi. Men den teknologiske utviklingen går i riktig retning. Brukes det kullkraft i fabrikkene som produserer panelene, så går miljøgevinsten ned. Men stadig flere paneler produseres med fornybar energi. Beregninger som det internasjonale energibyrået (IEA) har gjort viser at det tar mindre enn to år før solcellepaneler har produsert like mye energi som det trengs for å lage dem.

Så hva venter vi på? Hvorfor ruller vi ikke ut en nasjonal satsing på en energiproduksjon som ikke vil skape lokal motstand eller naturinngrep? Det er vanskelig å se for seg folkeaksjoner mot solcellepanel på rådhustaket, eller det kommunale sykehjemmet.

LES FLERE AV HARRY TILLERS KOMMENTARER HER

På forsiden nå