Har vi ikke lært noe som helst av 22. juli?

Det politiske ordskiftet er blitt tøffere og nettdebatten hardere. Det kan drive ensomme ulver fra hat til handling.

Philip Manshaus (21) og hans forsvarer Unni Fries kommer til fengslingsmøte i Oslo tingrett mandag formiddag. Manshaus er siktet for terror og drap.  Foto: Cornelius Poppe, Scanpix

Saken oppdateres.

For rundt ti år siden satt en ung, ensom mann på Oslos vestkant og fordypet seg i islamfiendtlige nettsider og nettforum. Han ble mer og mer høyreekstrem og voldelig orientert. 22. juli 2011 drepte han 77 mennesker.

De siste månedene ser det ut til at en ung mann i Bærum har gjennomgått en liknende utvikling. - Han forandret seg gjennom skoleåret, sier en kvinne til VG. Hun gikk sammen med ham på Fosen folkehøgskole fram til sommerferien.

LES OGSÅ: Skolen hadde en formell samtale med Manshaus etter at medelever ble bekymret

Han heter Philip Manshaus. Nå er han siktet for drap, drapsforsøk og terror. Han er siktet for lørdag å ha drept sin stesøster og deretter å ha skutt rundt seg i Al-Noor-moskeen i Bærum.

Mange vanskelige spørsmål oppstår etter en slik hendelse. Ett av dem er om vi ikke har lært noe som helst etter 22. juli. Har vi ikke tatt et kraftig nok oppgjør med holdningene som førte til den største tragedien i Norge etter andre verdenskrig?

Mye tyder på at det er et nært, ideologisk slektskap mellom Anders Behring Breivik og Philip Manshaus. Terroristen på Utøya og terroristen i Bærum ser ut til å være drevet av omtrent de samme holdningene. Mye tyder også på at vi ikke har gjort nok for å bekjempe dem.

Dermed begynner det å bli ubehagelig, ikke minst for noen av Norges ledende politikere. Flere av dem har ordlagt seg slik at de kan ha bidratt til å gjøre problematiske holdninger stuerene. Formuleringer vi har hørt i offentlige debatter i flere år, ligger farlig nær noe av det terroristen på Utøya skrev i sitt beryktede manifest.

LES OGSÅ: Han begjærte seg løslatt i tingretten

Christian Tybring-Gjedde skrev allerede året før Utøya-tragedien artikkelen «Drøm om Disneyland», der han advarer mot multikulturalismen som ødelegger norsk kultur. Flerkulturen «vil rive landet vårt i filler», skrev han og partikollega Kent Andersen. Senest i 2014 sa Siv Jensen til Dagsnytt at hun mener «snikislamisering» er et godt ord.

Sylvi Listhaugs melding om at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet» er den mest berømte formuleringen. Etter at hun la den ut på Facebook i mars i fjor, mottok Kripos tre ganger så mange meldinger om netthat som i månedene før.

A-magasinet i Aftenposten skrev i fjor om de avskyelige truslene mot dem som overlevde Utøya-terroren. Terje Emberland, som er seniorforsker ved Senter for studier av Holocaust, sa da dette om facebookgruppene der hatet florerer: «Blant dem som deltar, kan det også finnes en ny Anders Behring Breivik som tar alle oppfordringene om å gripe til vold bokstavelig.»

Frp-politikere som Tybring-Gjedde, Jensen eller Listhaug har selvfølgelig full anledning til å uttale seg som de gjør. Det er helt akseptabelt og kanskje også gode grunner til å være kritisk til islam, og vi trenger en åpen innvandringsdebatt der alle synspunkter slipper til. Utsagnene deres ligger godt innenfor ytringsfrihetens grenser, og de har selvfølgelig på ingen måte oppfordret til vold.

LES OGSÅ: Dette vet vi om den siktede

Men måten folk som Tybring-Gjedde og Listhaug uttaler seg på, gjør at debatten blir hardere. Grensene for hva som er akseptabelt i den offentlige debatten blir flyttet. Det kan gi næring til forskrudde, ensomme ulver. De kan få ideer om at de skal hjelpe den hvite rasen eller det norske samfunnet i kampen mot en alvorlig trussel.

Anders Behring Breivik fikk først en diagnose som utilregnelig, og mange langt ute på høyresiden trakk et lettelsens sukk. De kunne dermed hevde at det var ikke den høyreekstreme ideologien som var årsaken til terroren, men et sykt sinn. Diagnosen ble omgjort. Han visste hva han gjorde. Holdningene hans vokste fram av et jordsmonn. Han traff likesinnede på nettet. Det har også Philip Manshaus gjort.

Forskrudde, ensomme ulver som vil hjelpe oss i kampen mot islam, kan også få næring av det faktum at regjeringen gir over 1,3 millioner kroner i statsstøtte til en organisasjon som Human Rights Service. I deres artikkel søndag om terrorangrepet sto det følgende:

«Hvem er det hovedsakelig som renner rundt på gater og torg å lager kvalme kveld- og nattestid i våre byer, som fyrer opp biler over hele Europa, som truer politi-, brannmenn og ambulansepersonell, som kaster bomber og granater gatelangs? (…) Det er personer med opphav i én religion som stikker seg ut.»

Å minne om at det er uro i enkelte muslimske miljøer i en artikkel om et terrorangrep på en fredelig moské, er underlig.

Når organisasjoner som får statsstøtte skriver slik, kan ensomme ulver få ideer.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

På forsiden nå