Bonanza-helvete i alle kanaler

VG leverte denne uka årsverste i norsk bonanza-journalistikk.

Gullrush: Det er ikke gull alt som glimrer i den norske bruken av ordet bonanza, skriver vår kommentator. Her et bilde fra tv-serien med samme navn fra det amerikanske gullrushet i Det ville vesten.  Foto: Fra TV-serien

Saken oppdateres.

Av irriterende, raskt voksende moteord har jeg ingen softe spotter for det prangende overforbruket av ordet bonanza. Et artig ord med linje til den gammeldagse, kul-kårni amerikanske westernserien «Bonanza». Den ble laget på 60-70-tallet, men først vist på tv-kanaler som rakk til Norge på 80-90-tallet.

Tv-serien handler om gullrushet i USA, og illustrerer ordets betydning, nemlig kilde til profitt. Det amerikaniserte ordet har røtter i spansk, fra «godt vær, velstand», ifølge Det Norske Akademis Ordbok. Sånn sett begikk VG torsdag årsverste i misbruk av ordet, da de toppet førstesiden med et dramatisk bilde fra Østlandet til tittelen «Lynbonanza». For folk som ble rammet, ga nok lynet snarere det motsatte av b-ordet.

  Foto: Skjermdump fra VG

Sist uke sammenlignet Dagbladet trondheimspolitikken med nettopp tv-serien «Bonanza». Begrepet «skandale-bonanza» viste tvilsom bonanza-kompetanse der også. I år har Aftenposten skrevet om «kulturkollisjon-bonanza», Harstad Tidende om «lefse-bonanza», mens Finansavisen nærmer seg gullstandarden med «Ferrari-bonanza». For å nevne noen få.

Det har vært bonanza i Trøndelag også. På 60-tallet annonserte etablissementet Bonanza kortidsutleie i Nonnagata, som byens «mest moderne og praktiske overnattingssted». Levanger hadde Bonanza Brasseri tiåret etter. Det gikk konkurs i 1980, og ble et tidlig eksempel på at bonanza, til tross for oljen, er vanskelig på norsk.

Les også språkkommentaren «Grisekjøring med Odd Grythe»


På forsiden nå