Adresseavisen mener

Et nyttig slakt av VGs journalistikk

Dommen over VGs skandaløse journalistikk i den famøse dansevideosaken bør være til lærdom for flere enn VG.

Oslo 2019828. Sofie snakker med pressen etter behandlingen av klagen på VGs dekning av den omstridte dansevideoen til Trond Giske i Pressens Faglige Utvalg (PFU). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Sofie mot VG i PFU  Foto: Stian Lysberg Solum Scanpix

Saken oppdateres.

Ukas behandling i norske mediers selvdømmeorgan Pressens Faglige Utvalg (PFU) av klagen fra VG-kilden Sofie mot VGs journalistikk i den famøse dansevideosaken fra Vulkan, bør få følger langt utover den faglige slakten av journalistikken til VG i saken. Saken bør og vil gjøre det vanskeligere for norske medier å bruke anonyme kilder og den tydeliggjør medienes ansvar i behandling av og gjengivelse av kilder, særlig kilder som ikke er medievant.

Det var ikke overraskende, ikke engang for VG-ledelsen, at avisa ble felt for brudd på god presseskikk på hele fem punkter i avisas dekning av dansevideoen med Trond Giske. Avisas egen granskningsrapport kom delvis PFU-behandlingen i forkjøpet. Sjefredaktør Gard Steiro og flere andre redaksjonelle ledere i VG har tatt offentlig selvkritikk for avisas journalistikk i saken. At VGs egen granskningsrapport om saken også ble felt på to punkter i pressens Vær Varsom-plakat, gjør saken enda mer alvorlig og belastende for VG.

Noe av sakens kjerne er bruken av anonyme kilder i media. Selv om det i Vær varsom-plakaten heter at kilden for informasjon «som hovedregel skal identifiseres» og at «behandling av informasjon fra anonyme kilder» krever spesiell aktsomhet, har det ikke vært uvanlig med bruk av anonyme kilder i norske medier, deriblant i VGs politiske journalistikk. Det høyst uvanlige er at en anonym kilde tar til motmæle, står fram og klager på journalistikken.

I motsetning til mange anonyme kilder hadde ikke Sofie en egen interesse av vinklingen i saken. Hun skal ha stor ros for at hun tok belastningen med å belyse journalistikk og metoder som dårlig tåler dagens lys. VG har innført nye og langt strengere regler for bruk av anonyme kilder. Hvis slakten av VG i PFU fører til en generell heving av terskelen for bruk av anonyme kilder i norske medier, er det bra. Noen saker vil fortsatt kreve anonyme kilder, men det er stor forskjell mellom Watergate-saken og avsløringer av at noen medlemmer i et politisk parti har kritiske bemerkninger til ledelsen, samarbeidspartnere eller sentrale partifeller.

Les også lederen «TV2 fortjener ros for kritisk blikk på VG»

På forsiden nå