Å møtes på bar i byen kan gi stor avkastning

Hvorfor vil stadig flere bo i byen der det er dyrt, trangt, stressende og støyende?

Folk flytter til byene, men enkelte byfolk fristes av bygda. Da må hjemmet gjerne preges av moderne og «urban» arkitektur som her fra prosjektet Bydga 2.0 på Stokkøya på Fosen.   Foto: Ole Martin Wold

Saken oppdateres.

Bygda er taperen - også i Norge. I hvert fall hvis vi skal tro den finsksvenske økonomen og forfatteren Kjell A. Nordström som nylig holdt foredrag under TOBBs byutviklingskonferanse i Trondheim. Verdens befolkning vil søke seg til de store byene i stadig høyere tempo. Innen 30-40 år spår han at 80 prosent av verdens befolkning og størsteparten av verdens aktivitet vil befinne seg i urbane områder. Vi kommer til å forholde oss til 600 byer i framtida - og ikke til 200 land.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Jeg var kontinental og jovial, helt til jeg skulle ta bussen

Sentralisering og alt det fører med seg, er ikke noe nytt. Det går ikke en dag uten at vi leser om fraflytting, nedlagte fødetilbud, kommunesammenslåing, kampen mot Oslo-eliten og flytting av hjørnesteinsbedrifter til utlandet. Det er sørgelig lesning for oss som ønsker liv på bygda. Motsatt er reportasjer om kjerringer mot strømmen gladnyheter. Vi liker å lese om den utflyttede sønn som vender tilbake til hjembygda og åpner sushirestaurant. Eller ektepar som velger det gode liv på småbruket. De orket ikke mer av byens kjas, svevestøv og arbeidspress. Nå sitter de i gjenbrukte rottingstoler utenfor drivhuset og nyter åndelig og økonomisk frihet langt fra byens larm.

Det er riktignok ikke kaffebar der ute i skauen eller ute ved havet, men de har da Nespresso-maskin og ikke minst internett. Med en Mac kan de jobbe om det så er under ei birkerot i elgskogen. Disse folkene er naturlig nok ikke fiskere, forskalingssnekkere og sykepleiere, men folk i såkalt moderne yrker. Kanskje jobber de med reklame, økonomi, it, grafisk design, gründing. Internettets fortreffelighet gjør de at de kan maile, skype og jobbe på de samme systemene som kollegene 20 mil unna.

Når digitalisering gjør det så enkelt å leve utenfor byen og behovet for å møtes ansikt-til-ansikt er minimalt, burde det vel friste flere å bosette seg i mer sympatiske omgivelser på landet?

Nordström, som flere ganger har blitt kåret til en av Europas fremste tenkere innen business og ledelse, mener det er stikk motsatt. Økt digitalisering gjør at det blir større behov for urbansiering. Å snakke sammen på møterom og over kaffekoppen er nemlig viktigere enn noen gang. Kunnskapen som utveksles når vi møtes fysisk kalles «stille kunnskap», «silent knowledge» på engelsk. Det er de fysiske møtene som er det nye gullet. Helst bør det være gangavstand - «walkability» - mellom glupe hoder, partnere og konkurrenter. Studier som viser at hele det «svenske it-underet» har skjedd innenfor en radius på 450 meter fra uteserveringen Sturehof på Stureplan. Innenfor denne sirkelen finnes Skype, Spotify, bankene, advokatfirmaene, handelshøyskole og teknisk høyskole. Over et fat med østers og bubblar klekker de ut nye forretningsideer.

Det kommer neppe som et sjokk at en økonom og globaliseringsekspert spår at vi vil klumpe oss enda mer sammen. Nordström ser riktignok ikke for seg en total avfolkning utenfor byene i Norge, Sverige og Finland. Oljerike nordmenn har råd til å holde liv i bygda. Samtidig har han kanskje ikke fått med seg at «det koker i nord». Fiskeprisen øker, gruver gjenåpnes og bedriftene vokser på små steder Nord-Norge. Økt turisme skaper nye arbeidsplasser i bygder mange steder i landet.

Samtidig kommer vi ikke unna at spådommen er i tråd med tall som viser at sentraliseringen øker. For det er mye som lokker. Alt er ikke fælt i urbane strøk slik bestemora til en studiekompis fra Nordland hadde fått for seg. Da han kunngjorde at han skulle flytte til hovedstaden, ble hun forferdet: «Nei, ikkje dra tel Oslo. Der skit dæm og pesse i gatan, og bruke narkopætikum». Kanskje er det narko i byen, men det er også utdanning, arbeidsplasser, muligheter og kanskje rom for større personlig frihet. Særlig vil kvinner til byen og kvinneandelen i distriktet stuper. Flere kvinner tar høyere utdanning og er økonomisk uavhengige.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Svak krone er en gave til flyskammen

Likevel, de fleste av oss driver ikke nettverksbygging mens vi spiser hummer fra Brétagne (695,- SEK for en tallerken på Sturehof). Å møtes er likevel et gode. Jeg kunne for eksempel jobbet hjemme i dag. Tatt morgenmøtet på Skype. Men kreativiteten og samarbeidet blir bedre av å møte kolleger og dra ut blant folk. Når det er sagt, har jeg så langt i karrieren verken skrevet fram et underverk eller funnet opp Spotify.

Den finsksvenske forfatteren og økonomen Kjell A. Nordström spår at verdens befolkning innen 30-40 år har klumpet seg sammen i 600 byer. Byen vinner altså soleklart over bygda.  
        
            (Foto: Vidar Ruud)

Den finsksvenske forfatteren og økonomen Kjell A. Nordström spår at verdens befolkning innen 30-40 år har klumpet seg sammen i 600 byer. Byen vinner altså soleklart over bygda.   Foto: Vidar Ruud

Folk strømmer til byen. En del av veksten skyldes at kvinner har større muligheter enn tidligere. De tar høyere utdanning, er økonomisk uavhengig og finner jobb i byen.   
        
            (Foto: Illustrasjonsfoto: Shutterstock )

Folk strømmer til byen. En del av veksten skyldes at kvinner har større muligheter enn tidligere. De tar høyere utdanning, er økonomisk uavhengig og finner jobb i byen.   Foto: Illustrasjonsfoto: Shutterstock

På forsiden nå