Adresseavisen mener:

Skal kirkene fortsatt ønske alle velkommen?

Kirkevalget interesserer dessverre bare et fåtall av oss. Men menighetene gjør et betydelig arbeid i mange lokalsamfunn og har ofte stor betydning, også for folk som ikke er ivrige kirkegjengere.

Kirkevalget handler om Kirkens kurs i årene framover. Her holder Siv Limstrand regnbuemesse under Trondheim Pride i Våre frue kirke.   Foto: privat

Saken oppdateres.

Kommende mandag er det derfor all grunn til å stemme på hvem som skal sitte i menighetsråd og bispedømmeråd.

Det er helt naturlig at kirkevalget havner i skyggen av lokalvalgene. De aller fleste er mer opptatt av hvem som skal bli ordfører og fylkesordfører enn av hvem som skal styre menighetene og møte på Kirkemøtet.

Valgdeltakelsen i kirkevalgene er likevel for lav. Under 17 prosent av de 3,7 millionene som er medlemmer i Den norske kirke, stemte i kirkevalget i 2015. Da fikk valget ekstra stor oppmerksomhet fordi det var strid blant kirkens folk om det var riktig å vie likekjønnede par. I år er ikke homofili noe sentralt tema foran kirkevalget. Temperaturen er mye lavere, og det er fare for at valgdeltakelsen vil synke.

LES OGSÅ GJESTESKRIBENTEN: Er kirken mest interessant når den krangler om homofile?

De som stiller til valg, har likevel ulikt syn på hvilken retning Kirken skal bevege seg i. På den ene siden har vi den liberale organisasjonen Åpen folkekirke, som vil at flest mulig skal føle seg velkomne i kirkene. De er imot all diskriminering og legger vekt på det sosiale arbeidet som i Kirken heter diakoni.

På den andre siden finner vi Bønnelista, som har et tydelig konservativt budskap. De legger sterk vekt på Bibelens ord og på familiens betydning. Som en av kandidatene i Trondheim skriver: «Kirken skal ikke være politisk korrekt, men bibelsk korrekt.» Mellom den liberale og den konservative lista ligger Den norske kirkes egen nominasjonsliste, der vi finner kandidater med ulike holdninger.

Oppslutningen om gudstjenester, dåp og konfirmasjon har sunket jevnt og trutt de siste årene, og det er intern uenighet om hva som kan gjøres med utviklingen. Det er også strid om Kirkens politiske engasjement og om den skal være åpen for alle – eller om kirkene skal konsentrere seg om å forkynne Bibelens ord.

LES OGSÅ DEBATTINNLEGGET: Derfor er det viktig å stemme i kirkevalget

Årets kirkevalg kan derfor få stor betydning. Spørsmålet er om vi skal beholde en åpen, engasjert kirke der mange føler seg velkommen, eller om kirken skal henvende seg mer til de strengt troende.

På forsiden nå