Sjalusi og bitterhet er ille, men ensomhet er verst

Regjeringen vil bruke penger på å forebygge ensomhet. Men er det slik at en ensomhetsepidemi herjer landet?

Det siste tabu? Det er en myte at ensomhet er et økende folkehelseproblem i Norge, men det betyr ikke at det er vondt for dem det gjelder. Bedre blir det ikke av at det er vanskelig å være åpen om ensomheten.   Foto: Richard Sagen

Saken oppdateres.

«Den største ensomheten - å ikke finnes i noens tanker», lyder et kjent sitat av den svenske forfatteren og kunstneren Stig Johansson.

For å være alene kan være det beste i verden, mens følelsen av å ikke være en del av andres liv kan være den verste. Følelsen av å være usynlig og glemt, kan ha flere former. Du kan være ny i en ny by. Du kan være den som opplever at det går flere helger på rad der ingen venner tar kontakt. Motsatt kan du være omgitt av mennesker du kjenner, men likevel være ensom. Du kan være ensom i vennegjengen eller i ekteskapet, fornemmelsen av at du egentlig ikke er så viktig verken i venners eller kjærestens liv.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Er det greit for stressa mødre å skulke jobben?

Ufrivillig og vond ensomhet har dessuten en del følgefeil. Redselen for å bli avvist, gjør at du blir dårlig til å ta kontakt. Den nå avdøde amerikanske psykologen og ensomhetseksperten John Cacioppo pekte på at hjernen går inn i en overlevelsesmodus når mennesker føler seg ensomme. Det kan føre til at de blir veldig opptatt av hvordan de selv har det, og glemmer å rette oppmerksomheten mot andre rundt seg. Selvsentrerthet er ingen styrke, verken når du skal skaffe venner eller i kjærlighetsforholdet.

En leverkårsundersøkelse fra 2015 avdekket at ensomhet er vanligere blant uføre, arbeidsledige, pensjonister og studenter enn blant dem som er yrkesaktive. Ensomhet er vanligere blant dem med lavest inntekt. De som bor alene etter fylte 45 år, er oftere ensomme enn aleneboende under 45 år. Kvinner er mer ensomme enn menn.

Ensomhet i parforholdet: Edvard Munchs «To mennesker» («De ensomme») forteller om ensomhet i parforholdet. Om distanse og tiltrekning mellom hennes lyse skikkelse og hans mørke.  

Bor du alene, står utenfor arbeidslivet eller har dårlig råd, er det med andre ord større sjanse for vond ensomhet. Kanskje det er grunnen til at denne sinnstilstanden har lav «status» og fortsatt er et tabu?

«Av alle ulykker som rammer mennesker, er ensomheten den verste» skriver forfatteren Karin Fossum. Folk snakker nødig om at de er bitre eller sjalu. Det kan oppfattes som en karakterbrist, bortkastet tankegods som ikke fører noe godt med seg. Likevel tror jeg det er tøffere å innrømme at du er ensom. Ensomhet har nok ikke kommet like godt ut av åpenhetskulturen som angst og depresjoner. Statsministere, milliardærer og rockestjerner kan snakke offentlig om en tøff tid med psykisk sykdom. Det er sjelden jeg hører dem fortelle om at de har kjent seg usynlig og uelsket.

De fleste kommer seg gjennom livsfaser med ensomhet. Adresseavisen har tidligere skrevet om mange ensomme NTNU-studenter. Skilsmisse eller partnerens død kan føre deg ut i ensomheten. Gårdbrukere har en ensom jobb. Fordelen er at sinnstilstanden tvinger de fleste til å aksjonere. Studenten melder seg inn i en forening, den skilte eller enkemannen starter jakta på en ny kjæreste. Bøndene åpner bondekafé.

For noen kan likevel ensomheten bli vedvarende og nærmest uutholdelig. Det kan være helsefarlig og forbindes med tidlig død. NRK publiserte denne uka en reportasje der tre unge mennesker tør å fortelle om ensomhet. Bakteppet er regjeringens folkehelsemelding som kom i vår og hvor en «ensomhetsstrategi» er et viktig punkt. I Storbritannia har myndighetene brukt over 100 millioner kroner på å forebygge ensomhet.

Slike nyheter kan gi inntrykk av at ensomhet er et økende folkehelseproblem. Og kanskje er det ikke så rart. I et moderne samfunn med mange uavhengige mennesker er det nærliggende å tro at mange blir isolerte. Norge er et av landene i verden der flest bor alene. Prognoser viser at nesten fire av ti kommer til å bli skilt dersom dagens skilsmissemønster holder seg. Når storfamilien går i oppløsning, blir vel bestemor avglemt på institusjon? Men sammenligner vi oss med andre europeere, er norske eldre de minst ensomme i Europa. Forskning og statistikk gjennom 70 år viser at nordmenn, ung som gammel, aldri har hatt flere venner enn nå. Hvis vi støtter oss til tall, er det altså en myte at ensomhet er mer utbredt i samfunnet enn før.

Mange aleneboende: Norge er et av de landene i verden hvor flest bor alene. Likevel er vi mye mindre ensomme enn eksempelvis østeuropeere.   Foto: Richard Sagen

Rett nok er nesten en tredel av de eldste ensomme. I levekårsundersøkelsen fra 2015 svarte 16 prosent at de hadde vært ensomme de siste fjorten dagene. Det betyr at det er mange som baler med denne fæle sinnstilstanden jevnlig. Å bruke noen statlige kroner på å forebygge det siste (!) tabu kan altså være vel anvendte penger. Likevel er det hver enkelt av oss som kan gjøre mest for at de rundt oss skal savne mindre. Vi kan begynne med å ta den telefonsamtalen vi egentlig ikke rekker.

På forsiden nå