Frp lover mer bråk. Det er dårlig nytt for Høyre

Erna Solberg er Høyres sterkeste kort. Da må hun være mer landsmoder og mindre tante Sofie framover.

Erna Solberg og Høyre gjorde et skuffende lokalvalg. For å vokse fram mot 2021, trenger de ro i regjeringen. Det er det slett ikke sikkert at de får, skriver Siv Sandvik i denne kommentaren.   Foto: Heiko Junge

Saken oppdateres.

I Høyre er Erna fortsatt stjerna. Utad mister hun glansen. Høyres velgere liker at partiet tar ansvar og holder regjeringa sammen, men bompengebråket i valgkampen gjorde at rollen som «limet på borgerlig side» overskygget alt annet. Limlukta ble for sterk.

Ikke forsvant den etter valget heller. Abid Rajas anklager om at Frp drev med «brun propaganda» tok ordkrigen mellom Venstre og Frp til nye høyder.

Igjen måtte Erna Solberg opptre mer som en streng barneskolelærer som må roe ned bråkebøttene, enn som en landsmoder som styrer Norge med trygg autoritet.

- Jeg synes vi skal slutte med dette. Nå har vi en viktig jobb med å løfte Norge fremover, sa Solberg til pressen samme dag som Rajas famøse Aftenposten-kronikk sto på trykk. Hun var i Bergen for å delta på et toppmøte om havvind, men krangelen stjal all oppmerksomhet. Slikt liker Høyres velgere dårlig.

I Høyre er analysen at de gjør det bra når regjeringa gjør det bra, og dårlig når regjeringa gjør det dårlig. Jo mer ro, jo bedre.

I Frp har valgnederlaget ført til en helt annen konklusjon. Strategene der mener valgkampen viser at jo mer støy de lager, jo mer liker velgerne dem. I august så Frp 6-tallet på flere målinger. Dermed ble valgresultatet på 8,2 prosent like mye en lettelse som en skuffelse for partiet. Selv om ikke alle i Frp omfavnet Sylvi Listhaugs båtflyktning-utspill på Facebook og Siv Jensens VG-kronikk om snikislamisering, er de fleste Frp-ere jeg har snakket med enige om at debatten som fulgte mobiliserte egne velgere.

Som en kilde sier: «Velgerne våre liker bråk». Allerede valgkvelden varslet Frp-leder Siv Jensen et tøffere og tydeligere Frp framover. Det kan fort bety tøffere fronter og tydeligere skillelinjer også innad i regjeringa. Godt nytt for Frp, dårlig nytt for Høyre.

Det er nok av konfliktsaker å ta av framover. Spørsmålet om Syria-barna er ennå ikke løst. Kan også mødrene hjelpes til Norge? Ja, mener KrF. Nei, sier Frp. Hva med menneskene det norske skipet Ocean Viking redder i Middelhavet? KrF vil ta imot noen av dem. Frp sier tvert nei.

Ved første øyekast kan nye runder med konflikt rundt innvandring være akkurat det Frp trenger for å vokse fram mot neste valg. «Se, vi er strengest, og vi lar oss ikke herse med av Venstre og KrF!» Men selv om deler av Frp helst til være et reindyrka protestparti, så sitter de fortsatt i regjering. Sjansen for at de en eller annen gang fram mot 2021 kommer til å gå på et nederlag i innvandringspolitikken, er reell. Bompengesaken viser at protestvelgerne i Frp liker dårlig når partiet sier én ting og sitter i en regjering som gjør noe annet.

Midt i bompengebråket, da Frp lå historisk lavt på målingene og Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) vokste i rekordfart, snakket flere i Frp høyt om å forlate regjeringa. Nå tror ingen jeg har snakket med, at det skjer med det første.

Men mye kan skje før 2021. Dersom Erna Solberg og Høyres drøm om ro går i oppfyllelse, kan Frp risikere å framstå som et «Høyre light». Det er det verste grasrota i partiet vet. Da vil kravet om regjeringsexit vokse. Også i Venstre finnes det krefter som mener partiet har mest å vinne på å forlate regjeringa, og da særlig samarbeidet med Frp, i god tid før neste stortingsvalg. Jo mer bråk Frp lager, jo flere argumenter vil regjeringsskeptikerne i Venstre få.

Høyres mantra er at deres dør er åpen for alle ikke-sosialistiske partier som har lyst til å sitte i regjering. Den står åpen også for alle som vil ut.

På forsiden nå