Adresseavisen mener

Ny maksgrense for boliglån er fornuftig

Finanstilsynet vil stramme inn reglene for hvor mye du får låne i forhold til det du tjener og foreslår at maksgrensen for boliglån settes ned.

En lavere maksgrense for hvor mye boliglån du får ta opp, er positivt. Det kan bidra til at boligprisveksten dempes og det blir lettere å spare til bolig, skriver Adresseavisen på lederplass.   Foto: Shutterstock

Saken oppdateres.

Det er fornuftig å stille strengere krav når vi ser hvor høy gjeld mange nordmenn har. Prisen å betale, er at det kan bli tøffere å komme seg inn på boligmarkedet.

Dagens midlertidige boliglånsforskrift tillater at du låner fem ganger brutto årsinntekt. Finanstilsynet foreslår å sette ned maksgrensen til fire og en halv bruttoinntekt. Tilsynet vil også snurpe inn fleksibilitetskvoten, kvoten hvor bankene kan bruke skjønn og gi kunden mer lån enn det maksgrensen tillater.

Å overvåke boliglånsmarkedet er viktig, og vi støtter en strengere boliglånsforskrift. Selv om gjeldsveksten har avtatt noe, er den fortsatt mye høyere enn lønnsveksten. Med mye gjeld, blir mange sårbare, og de som har høye lån kan få problemer.

Det blir opp til Finansdepartementet å avgjøre om innstrammingene skal gjennomføres. Forslagene som er ute på høring, har allerede møtt motbør fra finansnæring, eiendomsmeglere og utbyggere. De advarer mot stivbente regler, mindre boligbygging og at det blir vanskeligere for førstegangskjøpere uten foreldrehjelp å komme seg inn på boligmarkedet.

Det er riktig at det nærmest har oppstått A- og B-lag på boligmarkedet i de største byene. A-laget får økonomisk hjelp av foreldre og får kjøpt egen bolig. B-laget, uten høy inntekt og foreldre som kan hjelpe, må leie. Kanskje har de liten mulighet til å opparbeide seg egenkapital, og som leietakere sponser de A-laget som også sitter på en utleieleilighet.

Det kan godt hende at bankenes og meglernes bekymring for klasseskiller er ektefølt. Samtidig betaler boligmarkedet lønnen deres. På kort sikt kan riktignok strengere regler sette en stopper for dem som sikter mot «drømmeboligen» og dem som har lite kapital og lav inntekt.

På lengre sikt kan en skjerpet boliglånsforskrift derimot føre til lavere boligprisvekst. Dagens forskrift har allerede moderert prisveksten. Med dempet vekst, blir det lettere for unge å spare til bolig.

På forsiden nå