Denne klimadebatten orker jeg ikke

Det må gå an å diskutere klimapolitikk uten at motstanderen males som enten «fossil oljelobbyist» eller «naiv klimaaktivist».

Valhall-feltet i Nordsjøen har hatt oljeproduksjon siden 1982. Hvor lenge skal Norge fortsette å pumpe opp olje? Tøffe avgjørelser står i kø i norsk klimapolitikk, og kompromisser har aldri vært så viktige som nå, skriver politisk redaktør Siv Sandvik.   Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Jaså, du vil ha sluttdato for oljeleting? Du er sånn klimahysteriker med null forståelse for økonomi, du da, som tydeligvis verken bryr deg om oljearbeidernes ve og vel eller om velferdsstatens overlevelse. Du er i beste fall naiv, i verste fall dum.

Enn du, som ikke vil stenge norsk sokkel, har du ikke skjønt at kloden koker? Hvordan kan du bry deg mer om brutto nasjonalprodukt enn om dine barns framtid? Du er i beste fall ignorant, i verste fall ond.

En klimadebatt der karakteristikkene hagler og alle tolkes i verste mening, er ikke bare slitsom å høre på. Den harde tonen skremmer også mange fra å delta. Vår tids viktigste sak kan ikke overlates til dem med den tykkeste huden. Hvis ytterpunktene regjerer, blir kompromisser fort fremstilt som et svik. Det er en farlig utvikling. Vi har aldri trengt kompromisser mer enn nå.

Ordbokas definisjon er en «avtale eller forlik som er oppnådd gjennom innrømmelser fra to eller flere parter». Nå er det begrenset hvor store innrømmelser de som bestemmer kan ta på klimaets vegne. Vi vet det haster å kutte utslippene. Vi har ikke lenger tid til å «skynde oss sakte». Men beslutningstakerne kan heller ikke skynde seg så mye at velgerne ikke henger med i svingene. Det er nok av krefter som er villige til å plukke opp dem som hopper av.

I mange europeiske land, som Tyskland, legger de høyrepopulistiske partiene seg på ei linje der klimapolitikk latterliggjøres og fremstilles som en trussel både mot sunn fornuft og innbyggernes frie liv. Før europaparlamentsvalget i EU i vår hadde partiet Alternativ for Tyskland valgplakater med «Redd dieselen!» og «Irritere de grønne? Stem blått!».

I Norge sår fortsatt fremtredende Frp-politikere tvil om klimaendringene er menneskeskapte. Frp-leder Siv Jensen sa i valgkampen at norsk venstreside bruker klimasaken som «kamuflasje» for innføring av sosialistisk formynderpolitikk.

Slike påstander gir næring til konspirasjonsteoriene som allerede florerer i klimaspørsmålet, som at den svenske aktivisten Greta Thunberg er kjøpt og betalt av milliardæren George Soros, eller at norsk vindkraftutbygging er gjennomsyret av korrupsjon og kameraderi.

Ifølge analytikere sitert i Clean Energy Wire er det for tidlig å slå fast om populistene vinner velgere på klimaskepsis, men få er i tvil om at klima kommer til å bli et av de mest polariserende spørsmålene i europeisk politikk framover.

- Mange mennesker ønsker ikke å endre atferden sin, de ønsker ikke å endre livene sine. Og så lenge folk frykter endring og frykter det de må ofre, vil populistene ha veldig fruktbart grunnlag å bygge videre på, sier Annika Hedberg ved tenketanken European Policy Centre til nettstedet.

Høyres klimapolitiker Tina Bru var inne på det samme i Politisk kvarter på NRK P2 mandag morgen. Hun mener klimatiltak kan virke mot sin hensikt om de oppleves så urettferdige at de fører til folkelig opprør. På Facebook avskrev MDGs oslopolitiker Eivind Trædal bekymringen som «det fullstendig latterlige forsøket på å avspore klimadebatten». Men det er han som sporer av når han kaller Bru en «lobbyist for oljebransjen». Debatten dør om alle alltid skal tolkes i verste mening.

Skoleelever har streiket for klimaet både i Norge og i store deler av verden. Her fra utenfor Stortinget i Oslo i slutten av august.   Foto: Håkon Mosvold Larsen

Det betyr ikke at Tina Brus argumentasjon ikke fortjener motstand. Det gjør den. Som MDGs talsperson Arild Hermstad påpekte i radiodebatten er det naivt å tro at det er mulig å gjennomføre tiltakene som trengs uten at noen protesterer. Dessuten, om folkelig protest skal legges til grunn, må også tusenvis av klimastreikende ungdom tas med i regnestykket.

«Hurra!» tenkte jeg da jeg hørte debatten. Dette er interessant! MDG har rett i at det er naivt å tro at den enorme omveltningen Norge må gjennom kan skje uten at noen blir misfornøyde. Folk flest kommer til å merke det. Men folk flest må samtidig godta det. Hvis ikke, spiller det ingen rolle hvor gode argumenter MDG eller resten av klimabevegelsen skulle ha.

Derfor håper jeg politikere fra ulike partier, oljelobbyen, klimastreikende ungdom og resten av oss fortsetter å diskutere. Hvordan skal vi nå klimamålene uten å innføre tiltak som skaper så stor sosial uro at flertallet av velgerne vender klimaet ryggen og stemmer frem klimaskeptikere? Det er jo det vi må finne ut av. Sammen.

På forsiden nå