Den nye og brautende egoismen

Ingen skal ha kake før alle har fått brød, sa Gerhardsen. I sesongens mest omdiskuterte tv-serie er deler av dagens norske elite mer opptatt av å få kokain før de kjøper sex.

Fæl og rik: Pål Sverre Hagen spiller William, her på sommerfest i tv-serien «Exit», som viser et stykke moderne Norge i grell kontrast til Einar Gerhardsens Norge i høstens andre store NRK-serie «Einar», skriver vår kommentator.  Foto: Ingeborg Klyve

Saken oppdateres.

Høstens to store norske tv-serier på NRK sier mye om utviklingen i Norge fra andre verdenskrig og fram til idag. Kontrasten mellom dokumentarserien «Einar» og dramaserien «Exit» er grotesk. Det Norge av i dag vi møter i «Exit», er definitivt et annet århundre enn Einar Gerhardsens tid, som først og fremst var fra 1940-tallet til 1960-tallet. Det var tida da landet ble bygget, som de pleier å si, de som også levde da.

Det er selvsagt en slående forskjell mellom en dokumentarserie om det forrige århundres mest sentrale norske politiker og en dramaserie fra dagens norske finansbransje. «Exit» prøver å hardt den kan å sjokkere, og får ekstra dramatisk kraft ved at serien er basert på virkelige hendelser og skikkelser i norsk finansliv.

Selv om ingen av seriene etter mitt syn er helt gode, er de interessante bilder på norsk mentalitet. Ikke minst i kontrasten mellom det Norge i forrige århundre vi møter i «Einar» og finanselitens ville liv i «Exit». «Hva ville Gerhardsen gjort?» var tittel på boka Mimir Kristjánsson i fjor gav ut om Arbeiderpartiets fall og framtid. I kjølvannet av den har flere tatt på seg å spå hva «landsfaderen» ville ha sagt eller gjort idag.

Gerhardsen-Norge: Einar Gerhardsen og kona Werna på friluftstur med familien, til bål, sang arbeidersanger. Stort lengre unna miljøskildringene i «Exit» er det vanskelig å komme her til lands.  Foto: Gerhardsen-familiens arkiv

Hvis Gerhardsen hadde sett «Exit», tror jeg at han hadde slått neven i bordet og bannet. I første episode av dokumentarserien skildres det Oslo som Gerhardsen vokste opp i som et samfunn hvor en tredel av befolkningen var fattige og hvor framstående representanter for samfunnseliten mente at fattigdom var en naturlig tilstand for en stor andel mennesker. Til sammenligning skryter hedgefondforvalter Adam i første episode på «Exit» av å ha tjent 100 millioner før han fylte 30. Tidene har forandret seg.

Mens serien om Gerhardsen handler om nøysomhet, solidaritet og arbeid for å løfte vanlige mennesker ut av fattigdom, handler «Exit» om fire styrtrike finansmenn i Oslo som lever i rus og dus, med dekadente dobbeltliv med kokain og prostituerte ved siden av posituren som travle familiefedre. «Exit» står åpenbart i gjeld til Martin Scorseses «The Wolf Of Wall Street»(2013), samt Oliver Stones klassiker fra jappetida, «Wall Street», som for øvrig hadde premiere like etter at Einar Gerhardsen døde i 1987.

Den ikoniserte replikken fra «Wall Street» ble levert av finansakrobat Gordon Gekko, spilt av Michael Douglas. Hans legendariske: «Greed, for the lack of a better word, is good», får sitt ekko i siste episode av «Exit» når Jon Øigardens direktør presenterer kvartalsrapport for sitt styre, og med demonisk begeistring sier: «Vi er genetisk konstruert til å være grådige!».

Replikkene låter som en forlengelse av filosofien til Ayn Rand(1905-82), favorittforfatter for mange økonomiske liberalister for sitt forsvar for egoisme og forakt for kollektive løsninger og velferdsordninger. Et motstykke til alt Einar Gerhardsen sto for. Derfor er det interessant at de egoistiske drittsekkene i «Exit», i serien presentert i et tosiders oppslag i Dagens Næringsliv som «De er Norges økonomiske fremtid», møtes med blandede reaksjoner hos dagens økonomiske elite.

I «Dagsnytt 18» sist uke sa Trygve Hegnar at han ikke kjente seg igjen i serien. Dagens Næringslivs kommentator Eva Grinde spør hvor representative de kvalmende finansmennene er, men viser til undersøkelser som viser at business-studenter i snitt er mer egosentriske og mindre opptatt av samfunnet rundt seg enn andre studenter. Selvsagt er ikke serien representativ for en hel bransje. Dramaserier er sjelden det. Neppe heller «Sucession» på HBO, som er en bedre serie fra lignende miljø, med mer forretningsliv og mindre rus.

«Exit» treffer likevel en flik av tidsånd, økende forskjeller, og mer skamløs dyrking av egoisme og rikdom her til lands. «Exit» overdriver ikke. Vi bør likevel heie på de som lykkes og blir rike» skriver gründer Erland Bakke på NRK Ytring. Heiaropene sitter nok litt lenger inn etter serien. Neste gang det foreslås å senke formueskatten vil nok mange snarere tenke på «Exit» og si som bandet Karpe: Er det dette skattepenga mine går til?

Les også anmeldelsen av tv-serien «Exit»










På forsiden nå