Grande kan umulig fortsette om Venstre skal fornyes

I 19 år har Trine Skei Grande vært en del av Venstres ledelse. Nå roper partiet på fornyelse. Da holder det ikke å bytte ut nestlederne.

Så glad var Trine Skei Grande da hun ble valgt til leder i Venstre i 2010. Da hadde hun vært nestleder i ti år.   Foto: Erik Johansen / NTB Scanpix

Saken oppdateres.

Når et fotballag sliter, er det ingen som krever at assistenttreneren må gå. Det er Eirik Horneland – ikke Karl Oskar Emberland og Trond Henriksen – som får skylda om Rosenborg ikke lever opp til forventningene. Heldigvis bytter ikke politiske partier ledere like ofte som fotballag. Men nå er Venstre skjønt enige om at lederbytter må til. «Tendensen – uten å nevne navn – er fornyelse, fornyelse, fornyelse» sa valgkomiteens leder til Dagsrevyen søndag.

Noen, inkludert Grande selv, mener kravet kan innfris selv om hun blir sittende som partileder. Om én eller begge nestledere pluss deler av sentralstyret byttes ut, blir det riktignok mange nye fjes i Venstre-toppen. Men fornyelse? Nei.

I et lite parti som Venstre er det først og fremst lederen folk får et forhold til. Om Grande går ned Nordre en lørdag formiddag, vil de fleste hun passerer vite hvem hun er. Andre nestleder Terje Breivik vil færre dra kjensel på. Dette er viktig, for det er den velgerne kjenner som må lykkes med å selge politikken. I Venstre tviler mange nå på at Grande er rett kvinne til jobben.

Selv har Grande sagt at hun opplever stor støtte i partiet. Når hun møter valgkomiteen utover vinteren, får hun vite hvor stor den virkelig er. Om hun ikke liker det hun hører, kan hun fortsatt trekke seg i god tid før landsmøtet i april. Opplever hun at støtten er sterk nok, kan hun kjempe videre. Selv om mange fylkeslag vil bytte henne ut, virker det i skrivende stund lite sannsynlig at partiet er villig til å kaste henne mot hennes vilje. I dag er Grande hardt presset, men har samtidig gode kort på hånda.

Hun vet at det er lettere å kreve fornyelse, enn å bli enige om hvem som skal lede den fornyelsen. Særlig gjelder det venstrefolk. De som ønsker at Sveinung Rotevatn skal overta ledervervet, vil for all del ikke ha Abid Raja, og omvendt. Om ingen av dem samler nok medlemmer, kan Grande fort framstå som det mest samlende alternativet.

Stortingsrepresentant fra Akershus, Abid Raja, ønskes blant annet av Troms og Finnmark. Han er populær blant mange på grasrota. Vestlending, statssekretær og tidligere Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn er også foreslått som leder, blant annet av Unge Venstre og Venstrekvinnelaget.   Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

Så langt virker hun mer enn villig til å ta kampen, selv om flere venstrelag heller vil ha enten Sveinung Rotevatn eller Abid Raja på topp. På VGs spørsmål om hvorfor hun vil fortsette, svarer Grande: «Jeg tror jeg er best til å bringe partiet videre. Jeg vet hvor vanskelig og krevende dette er».

Det er ingen tvil om at Grande vet hvor vanskelig og krevende det er å lede Venstre. Hun vet også hva som skal til for at Venstre skal mobilisere akkurat nok til å slite seg over sperregrensen også ved neste stortingsvalg. Det har hun gjort før. Ingen jeg har snakket med, mener Grande har sovet på vakt. Alle berømmer innsatsen hun har lagt ned for partiet. Men ledervalg er ikke som en gymkarakter. Innsats teller dessverre ikke. Å vite hva som skal til for å løfte partiet fra veldig lav oppslutning til litt lav oppslutning, er ikke nok om partiet har større ambisjoner.

I teorien kan Grande «ta en Erna». Året etter at Erna Solberg ble Høyre-leder i 2004, gjorde partiet hennes et elendig valg. År med motstand og krav om at hun burde trekke seg fulgte. Vi vet alle hvordan det gikk. Høyre gikk fra «Erna, fjern a» til «Erna er stjerna», og i dag er hun statsminister og en av Høyres mest populære ledere gjennom tidene.

Solberg hadde ledet Høyre i fem år da hun snudde skuta og gjorde et bedre valg enn ventet i 2009. Trine Skei Grande har vært nestleder siden 2000 og partileder siden 2010. I årets lokalvalg fikk Venstre 3,9 prosent av stemmene, i meningsmålinger er Grande den minst populære partilederen og de siste årene har vært preget av intern uro og krangel. Skal hun «ta en Erna», må hun overgå Ernas snuoperasjon. Motbakken er brattere.

Heldigvis for Grande blir hun ikke skremt av motbakker. Tiden vil vise om hun når toppen av denne. Om hun gjør det, beholder Venstre en leder som ofrer alt for partiet. Men nytt, blir det ikke.

LES FLERE KOMMENTARER FRA SIV SANDVIK HER

På forsiden nå