Trygdeskandalen:

Vanskelig å tro at regjeringa ikke oppdaget Navs tabbe

Arbeidsministeren kjente godt til EØS-reglene som slår fast at trygdeytelser kan eksporteres. Likevel ble folk dømt for å gjøre akkurat det.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) har brukt mye krefter på å gjøre såkalt trygdeeksport vanskeligere. Nå viser det seg at det har vært for vanskelig, skriver Siv Sandvik i denne kommentaren. Bildet er fra pressekonferansen mandag.   Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

Saken oppdateres.

Ord som «EØS-forordning», «trygderett» og «kontantytelser» er så tørre at de nesten selvantenner. Det er en grunn til at jeg studerte journalistikk og ikke jus. Det er likevel lurt å følge med. Nav-skandalen viser hvordan de som tolker ordene i lovteksten, har enorm makt over livene til folk.

Den mektige etaten tolka regelverket feil, og minst 48 personer er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag. 36 av dem er dømt til fengsel. 2400 personer kan ha fått urettmessige pengekrav mot seg. Eksperter tror tallene vil stige.

Arbeidsminister Anniken Hauglie fra Høyre har det øverste ansvaret for skandalen. I desember i fjor fikk departementet første nyss om at Nav kan ha gjort feil. Men politisk ledelse i departementet har jobbet lenge og inngående med det samme EØS-regelverket som Nav nå innrømmer å ha feiltolka. Hvordan kunne Hauglie og hennes folk overse Navs gedigne misforståelse?

Det er rett og slett vanskelig å forstå, særlig når en leser stortingsmeldinga om trygdeeksport som Hauglie selv la fram i 2017. Der vises det seks ganger til forordning 883/2004, som er det offisielle navnet på EUs nye trygderegler som ble en del av norsk rett i 2012. Den slår fast at folk kan motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger selv om de «bor eller oppholder seg i en annen medlemsstat».

Eksport av norske velferdsgoder har gitt både denne og den forrige regjeringa hodebry. Det er for eksempel ikke særlig populært at polske arbeidstakere kan sende barnetrygda hjem til familien, men EØS-avtalen gjør at sånn må det være. Fri flyt av arbeidskraft gir (nesten) fri flyt av trygd. Det gjelder ikke bare barnetrygd, men også kontantytelser. Som regjeringa selv skrev til Stortinget i 2017: «Gjennom EØS-avtalen har mottakerne rett til å eksportere de aller fleste ytelsene, herunder sykepenger og arbeidsavklaringspenger, til land innen EØS».

Enklere kan det knapt sies. Den setningen trenger en ikke jusutdannelse for å forstå. Likevel ble folk altså dømt for nettopp å eksportere såkalte kontantytelser til andre europeiske land så sent som i september i år. Det er vanskelig å fatte. En mulig forklaring er at stortingsmeldinga først og fremst handler om dem som bosetter seg i utlandet. Overfor dem har Nav hele veien praktisert regelverket rett. Personene rammet av denne skandalen ikke har flytta ut av Norge, men oppholdt seg midlertidig i andre EU-land.

Overfor denne gruppa har Nav, tross de nye EØS-reglene fra 2012, holdt fast på den gamle hovedregelen: De som mottar kontantytelser, må oppholde seg her i landet. De som brøt regelverket, risikerte høye straffer. Det henger ikke på greip at at Nav var strengere mot denne gruppa, enn mot dem som flytta utenlands. I EØS-forordninga står det rett ut at retten til å motta denne type trygd gjelder dem som bor eller oppholder seg et annet medlemsland. Det er til og med presisert at det ved opphold menes midlertidig opphold.

Juseksperter jeg har snakket med, forklarer tabben med at lovgiver, altså Stortinget, har gjort det lett for seg selv. Da det rødgrønne flertallet i 2012 bestemt at EØS' trygdeforordning skulle bli en del av norsk lov, endret de ikke lovteksten i folketrygdloven. I stedet lagde de en forskrift som sa at dersom norsk lov og EØS-reglene krasjer, skal EØS vinne. Dermed ble det opp til saksbehandlere og de som skriver rundskriv å finne hvor kollisjonene ligger.

Denne kollisjonen gikk under radaren. Hadde det ikke vært for at Trygderetten etter hvert slo fast at Nav tok feil, og at opphold i EØS-området ikke er nok til å nekte trygd, hadde den kanskje aldri blitt oppdaget. Selv om fri bevegelighet er helt grunnleggende i EØS-avtalen, har verken påtalemyndigheten eller forsvarere tatt jobben med å sjekke om Navs tolkning var rett.

Den jobben har heller ikke Anniken Hauglie og regjeringa tatt. De har i likhet med forgjengerne virket mer opptatt av å lete etter muligheter for å stramme inn på trygdeeksport, enn å sikre rettssikkerheten for folk på trygd.

*PRESISERING: I en tidligere versjon av denne kommentaren sto det at regjeringa i 2012 skrev setningen «Gjennom EØS-avtalen har mottakerne rett til å eksportere de aller fleste ytelsene, herunder sykepenger og arbeidsavklaringspenger, til land innen EØS». Det riktige er 2017.

LES FLERE KOMMENTARER AV SIV SANDVIK HER







På forsiden nå