Sammen er de svake

De borgerlige partilederne minnet om et begravelsesfølge da de la fram regjeringsplattformen. 11 måneder senere sliter de fortsatt med å spille hverandre gode.

SLITEN GJENG: Siv Jensen (Frp), Erna Solberg (H), Trine Skei Grande (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) møtte pressen etter at landsstyremøtene omsider sa ja til den fremforhandlede regjeringsplattformen 17. januar i år.   Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Saken oppdateres.

I januar ble Erna Solbergs drøm om en borgerlig flertallsregjering til virkelighet. Virkeligheten har som kjent en tendens til å skuffe.

Det beste, sett med Høyres øyne, hadde selvsagt vært at drømmeregjeringa fant sammen i seiersrus etter et valg. Men da blå side vant KrFs famøse veivalg i november i fjor, fikk ikke vinnerne engang lov til å juble. Siden har fraværet av entusiasme preget regjeringsutvidelsen.

Det hjalp ikke på stemninga at Solberg og Høyre åpnet for innstramminger i abortloven dersom KrF valgte borgerlig side. Den opprivende debatten som fulgte endte med et forbud mot selvbestemt fosterreduksjon, noe særlig Venstre hadde tungt for å svelge. Abortstriden virker uansett lenge siden nå. Regjeringspartiene har hatt så mye annet å krangle om.

AVSTAND: Det er stor politisk avstand mellom regjeringspartnerne Venstre og KrF, særlig i spørsmål som abort og bioteknologi. Her er Venstres Trine Skei Grande og KrFs Kjell Ingolf Ropstad under partilederdebatten i Stortinget valgnatta 2019.  Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix

De som fryktet at en flertallsregjering ville flytte alle spennende debatter til bakrommet og gjøre politikken kjedeligere, tok feil. Det skal regjeringa ha. De har vært åpne om kranglene sine. Det toppet seg før valget, da bompengemotstandernes fremmarsj førte til full panikk i Frp. Venstre satte hardt mot hardt. KrF sa så lite som mulig. Til slutt måtte Erna Solberg ordne opp på egen hånd.

Statsministerens bomultimatum reddet regjeringa, men ikke valgresultatet. Alle fire borgerlige partier gikk tilbake i lokalvalget i september. Også nå er dagens flertallsregjering langt unna flertall på målingene. Mens KrF og Venstre har blitt godt vant med å se 3-tallet på målingene, sliter Frp med å karre seg over ti prosent. I ei fersk måling Norfakta har gjort for Nationen er Høyre riktignok landets største parti, men det skyldes at Arbeiderpartiet gjør det enda verre.

STATSMINISTERDUELL? Om Senterpartiets fremgang fortsetter, kan Trygve Slagsvold Vedum bli en het statsministerkandidat før 2021-valget. Her møter Sp-lederen Erna Solberg (H) til duell under partilederdebatten på NRK før kommunevalget.   Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix

Der Ap har svikta totalt i opposisjon, har Senterpartiet nær doblet sin oppslutning det siste året. Trygve Slagsvold Vedum og hans mannskap har hamret løs mot ei regjering de mener overkjører lokaldemokratiet og sentraliserer makt og tjenester. Sp snakker så varmt og forlokkende om «tjenester nær folk» at også lokalpolitikere i Høyre ber om reformpause.

Det har Høyre ingen planer om å gi dem. Dessuten trenger de ikke upopulære reformer for å miste tillit i utkantstrøk. Det klarer de ellers også. I nord er folk nå rasende og redde etter at teknisk trøbbel nærmest har halvert luftambulansetilbudet. Fortsatt står fire av flyene til den private operatøren Babcock på bakken. Helseminister Bent Høie viser til at beredskapen er over hundre prosent. Høyre-politikeren kan sikkert vise til tall som gjør at regnestykket går opp. Likevel: Å snakke om en beredskap på over hundre prosent når alvorlig syke pasienter må vente lenger enn vanlig på hjelp, virker ikke beroligende. Det bare provoserer mer.

Så langt har Høies håndtering vært en gavepakke til opposisjonen. Særlig Sp vinner når beredskap i distriktene står høyt på agendaen. Heldigvis for regjeringa er det fortsatt lenge til neste valg. Fram mot den tid kommer de borgerlige partiene til å snakke mye om spriket på rødgrønn side. På viktige områder som klima, avgifter og EØS vil opposisjonspartiene forskjellige ting. Hvordan skal Sp holde løftet om å kutte bensinprisen med SV på slep?

De borgerlige partiene kommer ikke til å mangle eksempler på «rødgrønt kaos». Spørsmålet er om velgerne lar seg skremme. I 2013 trosset flertallet rødgrønne advarsler om «borgerlig kaos» og gjorde Erna Solberg til statsminister.

Om litt under to år venter et nytt valg. Før den tid står potensielle kranglesaker i kø for regjeringa. Noen stikkord er papirløse eldre, barn av IS-krigere, rusreform og dragkampen om hvor iskanten i Barentshavet skal ligge. Hvordan regjeringa løser disse sakene avgjør om de kan snakke om rødgrønn splid med troverdighet. Hvis de borgerlige selv framstår uten tillit til hverandre, blir det uansett vanskelig å vinne velgernes.

LES FLERE KOMMENTARER AV SIV SANDVIK HER

På forsiden nå