Alle er ikke skapt for skole i 13 år

Nå før jul er det fint å tro på julenissen. Men han kan nok ikke hjelpe elever som sliter på videregående.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner besøker Kattem barnehage. Nå har han som mål at ni av ti elever skal fullføre 13 år på skolen.  Foto: Mariann Dybdahl

Saken oppdateres.

- Regjeringen har som mål at ni av ti elever skal fullføre og bestå videregående opplæring innen 2030, gjentok kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) før helga.

Det er som å tro på julenissen. Hvis regjeringen skal nå et slikt mål, må videregående skole antakelig legges om på en måte som er stikk i strid med Høyres skolepolitikk. Sanners parti vil ha mer kompetanse, bedre ferdigheter og målbare resultater. De vil ha elever som er flinke i algebra og programmering.

Det vil nok de aller fleste av oss – men vi mennesker er forskjellige. En del elever vil aldri forstå at minus gange minus blir pluss. Noen vil aldri få inn i skallen at ordet «verst» ikke skrives med Æ. Skal vi senke kravene, slik at ni av ti fullfører og består? Høyre vil nok ikke det.

Dessuten er det én faktor som har større betydning for elevenes prestasjoner enn alt annet: Foreldrene. Elever som har foreldre med god utdanning og/eller god lønn, gjør det stort sett bedre på skolen enn elever som kommer med familier fra lav utdanning og/eller lav inntekt.

LES OGSÅ: Dette er den studieretningen der flest fullfører

Hva vil Sanner gjøre med det på ti år? Kan han sørge for at den eldgamle sammenhengen mellom foreldrenes utdanning og barnas prestasjoner opphører?

Én av fire elever dropper ut av videregående skole i dag. Noen flere gjennomfører for hvert år, men tallet har vært nokså stabilt. Det varierer også fra studieretning til studieretning. Blant dem som tar yrkesfag, fullfører bare drøyt 60 prosent.

Også innenfor yrkesfagene er det stor forskjell. På mediefag fullfører nesten 80 prosent. Men godt under halvparten av elevene på restaurant- og matfag gjør seg ferdig med videregående. Det blir vanskelig å gjøre noe med disse forskjellene i løpet av få år.

Målet om at ni av ti skal fullføre, virker fjernt. Høyre la fram dette som et valgløfte i august, sammen med ei tiltaksliste på 50 punkter. Sanner gjentok det før helgen i forbindelse med en undersøkelse som viser hvordan de videregående skolene hjelper elevene til å få bedre resultater.

Undersøkelsen er gjennomført av Utdanningsdirektoratet og ser på forskjellen mellom det som kalles forventet resultat og faktisk resultat. For å si det enkelt: Hvis elevene på en skole får bedre resultater enn det forutsetningene deres tilsier, har skolen bidratt positivt.

Resultatene er presentert fylkesvis, og det viser seg at i nesten halvparten av fylkene bidrar skolene negativt. I slike fylker er med andre ord elevenes prestasjoner dårligere enn ventet, og færre enn ventet fullfører.

LES OGSÅ LEDEREN: Nei til statlig skolevalgtvang

Det mest oppsiktsvekkende med undersøkelsen er at skolene i Oslo, som ellers ligger øverst på alle karakterstatistikker, gjør det desidert dårligst. Skolene i hovedstaden bidrar minst til å hjelpe elevene med å fullføre videregående skole. De videregående skolene i Trøndelag og sju andre fylker ligger også på minussiden. Skolene i Hedmark og Møre og Romsdal gjør det desidert best.

Undersøkelsen fastslår bare at det er slik. Den sier ingenting om det som er mest interessant: Hvorfor er det slike forskjeller fra fylke til fylke? Er det noe med yrkeslivet i Hedmark og Møre og Romsdal som gjør elevene på videregående mer motiverte, eller har de flinkere lærere der enn ellers i landet?

Som på andre områder i skolen er det vanskelig å finne et tydelig svar. Dermed blir det også temmelig uklart hva Sanner mener når han sier at han forventer at fylkene løfter de skolene som henger etter. Hva skal fylkene gjøre?

Selv om det er vanskelig, er det opplagt viktig å arbeide for at færre dropper ut av videregående. Dagens samfunn krever et mye høyere utdanningsnivå enn tidligere, og de som avbryter skolegangen, blir fort tapere i konkurransen om jobbene. Det fører igjen til at samfunnet gjennom Nav må punge ut med store beløp.

Likevel spørs det om det er lurt å sette seg mål som det er lite trolig at vi kan nå. Aldri før i historien har vi forlangt at alle unge nordmenn skal gå på skolen i 13 år. En god del er nok ikke skrudd sammen slik at de får det til. Kanskje skolepolitikerne må pønske ut en mellomløsning, slik at vi tar vare på dem som aldri kan bli gode i algebra.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her


Én av fire fullfører videregående. På enkelte yrkesfag fullfører under halvparten. 
        
            (Foto: Thomas Brun, NTB Scanpix)

Én av fire fullfører videregående. På enkelte yrkesfag fullfører under halvparten.  Foto: Thomas Brun, NTB Scanpix

På forsiden nå