Hva hjelper det å rope om hjelp, hvis ingen svarer?

Kampen mot selvmord er vanskelig, men det finnes i hvert fall ett enkelt svar: De som ber om hjelp, må få hjelp fort.

Maud Angelica Behn holdt under bisettelsen en sterk minnetale om sin far, Ari Behn. Prinsesse Märtha Louise til høyre.  Foto: Haakon Mosvold Larsen, Scanpix

Saken oppdateres.

Etter at Ari Behn tok sitt eget liv første juledag, har vi begynt å snakke om selvmord på en ny og mer åpen måte enn før. Hele nasjonen har vært opptatt av temaet. Både kongen og statsministeren snakket om det i nyttårstalene, og Behns bisettelse gjorde sterkt inntrykk.

Datteren Maud Angelica holdt en gripende tale. Hun hyllet ikke bare faren sin, hun bønnfalt også folk som sliter, om å be om hjelp. Mange mener talen reddet liv, og det har de nok rett i.

Etterpå har det meldt seg et opplagt spørsmål: Får de hjelp, de som ber om det? Jo, de som trenger noen å snakke med, har flere muligheter. De kan ringe Kirkens SOS (22 40 00 40) eller Mental helse (116 123). Mange flere enn før har ringt begge disse telefonene i jula. De som har det vondt, kan også snakke med folk rundt seg. Vi nordmenn kan virke kjølige på overflata, men når noen ber oss om hjelp, tror jeg vi stiller opp. For det finnes mye varme i dette kalde landet.

Dessverre bruker ikke politikerne alltid pengene der de trengs mest. Budsjettene kuttes på mange områder i verdens rikeste land. Psykiatrien, som i politikernes festtaler er et satsingsområde, er i hvert fall ikke blitt høyt nok prioritert.

Derfor har vi fått flere tankevekkende historier på sosiale medier de siste dagene. Flere har fortalt at de har gjort det Maud Angelica ber om. De har bedt om hjelp, men er blitt nødt til å vente i månedsvis før de fikk behandling. Det er lenge å vente hvis du har det så vondt at livet ikke er til å holde ut.

LES OGSÅ: Mental helse tror talen vil få stor betydning

Mange har også reagert på statsministerens nyttårstale, der hun snakket om Ari Behns selvmord uten å love mer enn at regjeringen vil kartlegge årsakene til psykiske helseutfordringer blant unge generelt og jenter spesielt.

Selvfølgelig er det viktig å finne ut hvorfor flere får psykiske problemer. Men det er fattig trøst for dem som venter på hjelp.

Kommentator Ingeborg Senneset i Aftenposten har selv slitt med psykiske problemer, og hun skrev sterkt om temaet etter Maud Angelicas tale:

«Denne aviskommentaren ville ikke blitt skrevet dersom et våkent menneske på kveldsvakt på et sykehus i Trøndelag ikke hadde gått bort til en lukket baderomsdør og banket på den. Den personen var på jobb fordi noen, skattebetalerne, betalte lønn. Fordi det var en avdeling å gå på jobb til. Den er nå nedlagt.»

Hun er ikke alene om å være kritisk til utviklingen i psykiatrien. En spørreundersøkelse blant fastlegene viste før jul at de blir mer og mer misfornøyde med de distriktspsykiatriske sentrene.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Flammen brant med enorm styrke, men ble kvalt av mørket

Statistikken for ventetid er også dyster lesning. Fra psykiatrien mottar en slik henvisning til behandlingen blir satt i gang, var ventetiden i gjennomsnitt 46 dager i fjor sommer. I Helse Midt-Norge var ventetiden over 50 dager. Statistikken, som viser en liten bedring de siste årene, forteller nok ikke alt, men det er likevel ingen tvil om at mange som opplever akutte, psykiske kriser, må vente for lenge.

Det hører også med til bildet at antall selvmord ikke har sunket på 20 år, selv om flere tiltak er blitt satt i verk. Som det andre landet i verden etter Finland fikk Norge i 1993 et nasjonalt program for å forebygge selvmord, og vi har fått flere handlingsplaner etter den tid.

Likevel tok 674 personer livet sitt i fjor. Det er seks ganger flere enn antall døde i trafikken: 110.

Og to tredeler av de som tok livet sitt, var menn. Det er nok mange årsaker til denne kjønnsforskjellen. Når menn havner i en livskrise, har de kanskje ikke den samme type vennenettverk som kvinner har. Og som kjent: Vi menn er ikke flinke nok til å snakke om hvordan vi egentlig har det.

Hvorfor så mange flere menn enn kvinner tar sitt eget liv, er ett av flere vanskelige spørsmål rundt selvmord. Det finnes også ulike syn blant ekspertene. Ikke alle er helt enige i at selvmord først og fremst handler om psykiatri. Undersøkelser viser at mange som tar livet sitt, slett ikke har en psykisk sykdom.

Helsedirektoratet skal nå utarbeide nye retningslinjer for hvordan vi kan forebygge selvmord. Mens vi venter, er det uansett to ting som kan gjøres. Vi må bli flinkere til å snakke sammen – og folk som trenger hjelp, må slippe å vente i flere måneder.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

På forsiden nå