Nå kan det bli lett for Sp å latterliggjøre Helleland

Regjeringas første distriktsminister kommer fra en kommune som ikke finnes mer.

Linda Helleland er fra Klæbu, en kommune som nylig ble slått sammen med Trondheim. Kan den nyslåtte storbyjenta redde Høyres ære i distriktspolitikken? Bildet er fra NM på ski i Meråker i fjor.   Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

Saken oppdateres.

Klæbyggen Linda Helleland har bodd mesteparten av sitt voksne liv i Drammen på Østlandet, men regnes som trønder fordi hun alltid har representert Sør-Trøndelag på Stortinget. Trine Skei Grande fra Overhalla, derimot, telles ikke på trønderkvoten fordi hun stemmes inn av velgerne i Oslo. Det holder ikke med dialekt og røtter når geografisk representasjon skal sikres i politikken.

Og du snyter ikke Trøndelag ustraffa når statsrådsposter skal fordeles. Det var ikke måte på hvor sinte Høyres trøndere ble da Linda Helleland måtte gå av som barne- og likestillingsminister da KrFs inntog i regjeringa krevde statsrådbytter i fjor. For første gang siden Thorbjørn Jaglands Ap-regjering på midten av 1990-tallet var det ingen trøndere rundt Kongens bord. Trønderske høyrefolk anklaget egen regjering for arroganse. De var forbannet og skuffet og kalte inn til krisemøter. Nå kan de puste rolig. Trøndelag er igjen representert.

Det var god stemning da Helleland (H) ga nøkkelen til ny barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) for ett år siden. I Trøndelag Høyre, derimot, var folk rasende.   Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Men Erna Solberg tar ikke Helleland tilbake i regjering for å redde Trøndelags ære alene. Større ting står på spill. De siste årene har Senterpartiet forsynt seg grådig av regjeringspartienes velgere. Oppskriften har vært å male et bilde av en sentraliseringskåt regjering som bare bryr seg om folk som bor i by. Om Høyre og samarbeidspartnerne skal vinne valget i 2021, må de gjenvinne troverdighet i distriktene. Dermed omdøpes dagens statsrådpost digitaliseringsminister til Distrikts- og digitaliseringsminister.

Få i Høyre oser storby og Oslo Vest like mye som Nikolai Astrup. Den tidligere digitaliseringsministeren tar over etter Monica Mæland som kommunalminister, og Helleland gjør comeback og blir landets første distriktsminister.

Grepet kan fungere. Linda Helleland er flink til å velge hvilke saker hun engasjerer seg i. Hun vet hva media vil ha, og hun liker tilsynelatende å provosere. Som kultur- og idrettsminister gikk hun knallhardt ut mot pengebruken i Norges idrettsforbund. Den ferske boka hennes, «Ren idrett, skittent spill», ble solgt inn som et modig oppgjør med dagens anti-doping regime. Helleland er heller ikke redd for å snakke om at norske verdier er under press og erklære sin kjærlighet til brunosten.

En bundadskledd Helleland smilende foran et juletre oppfordret jula 2016 sine Facebook-følgere til å «være stolte av det norske». Innlegget satte fyr i et julestille mediebilde, og Helleland ble anklaget for å spre feilaktige påstander om at en skole i Stavanger nektet elevene å synge «Deilig er jorden». Helleland lot seg ikke skremme av kritikken om at hun spilte på nasjonalistiske strenger. Sommeren etter stilte hun opp med Sp-topp Ola Borten Moe og serverte VG vafler, jordbær og friske sitater om at norske verdier er under angrep. De to hadde ingen planer om å la Frps Sylvi Listhaug være den eneste som fridde til verdikonservative, kristne velgere i valgkampen.

Les kommentaren: Derfor måtte Frp ut av regjering

Kanskje er håpet at Helleland skal vekke liv i «Bunads-Høyre», konservative velgere utenfor de store byene som er opptatt av levende bygder, forutsigbarhet for landbruket, gode vilkår for småbedrifter og det lokale kulturlivet. Ifølge regjeringas nettsider skal Helleland blant annet overta styringa av regional- og distriktspolitikken, IT-politikken, og personvern. Ansvaret for viktige felt som kommuneøkonomi og lokalforvaltning skal fortsatt tilhøre kommunalministeren. Det er ikke vanskelig å forstå at valgforsker Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger advarer mot at Helleland kan bli satt til å styre et tulledepartement uten særlig mye innflytelse.

Opprettelsen av en egen distriktsminister kan slå tilbake på regjeringa. Om de ikke kommer med politikk som overbeviser velgerne de har mistet, blir det lett for Senterpartiet å latterliggjøre posten. I bokklassikeren «1984» driver sannhetsministeriet med propaganda mens overflodsministeriet sørger for matmangel. Allerede nå er det lett å se for seg at distriktsminister Helleland anklages av politiske motstandere for å føre regjeringas sentraliseringspolitikk.

LES FLERE KOMMENTARER AV SIV SANDVIK HER

På forsiden nå