Frps omkamp om «svineriet» er tannløs

Sylvi Listhaug vil gjøre motstanden om vindkraft til en vinnersak for Frp. Men omkampen hun varsler betyr lite i praktisk politikk.

Sylvi Listhaug liker olje bedre enn vindkraft. I hennes korte tid som olje- og energiminister rakk hun markere åpningen av Johan Sverdrupfeltet i Nordsjøen. Fra opposisjon lover hun omkamp om vindkraft.   Foto: Carina Johansen / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Listhaugs korte innhopp som olje- og energiminister tvang henne til å snakke litt mindre stygt om norsk vindkraft. Nå som Frp er ute av regjering, får hun frie tøyler igjen. Allerede dagen etter frexit varslet Frp-nestlederen at vindkraft er én av tre energisaker hun ønsker omkamp om.

– Vi har sett et raseri mange steder i landet fordi lokalbefolkningen og lokale politikere blir overkjørt av statlige myndigheter. Det ønsker vi å sette en stopper for, sa Listhaug til Politisk kvarter på NRK tirsdag.

Det er lett å forstå om uttalelsen gir håp til rasende vindkraftmotstanderne på steder som Frøya eller Flatanger. Men da må Sylvi Listhaug og Frp åpne for å trekke tilbake tillatelser staten allerede har gitt. Foreløpig tyder ingenting på at det vil skje.

Ifølge Sylvi Listhaug er vindturbiner i urørt norsk natur en styggedom. Bildet er fra Roan i Trøndelag.   Foto: Morten Antonsen

I fjorårets valgkamp lovet Listhaug riktignok å forsøke å påvirke sin partikollega i olje- og energidepartementet til å stanse et omstridt prosjekt. Løftet kom i et TV 2-intervju om det planlagte vindkraftverket på Haramsøy på Sunnmøre. Under tittelen «Rasende Sylvi Listhaug: Vindmøller er svineri» lovet den daværende folkehelseministeren at partiet skulle gjøre alt de kunne for å stanse utbygginga på øya ytterst på Sunnmøre.

Motstanderne av vindkraftverket på Frøya satte opp teltleir ved utbyggingsområdet i sommer.   Foto: Trygve Ulriksen Skogseth

Striden på Haramsøy minner mye om den på Frøya. Lokalpolitikerne sa først ja til vindkraft, men så vokste motstanden. Mens utbyggerne fikk utsatt byggefrist og konsesjonen ble forlenget, opplevde både folkevalgte og lokalbefolkninga at de ikke hadde noen som helst innvirkning på prosessen.

Etter lokalvalget sendte kommunestyret i Haram en klage til Olje- og energidepartementet. Noen måneder etterpå, i desember, besøkte Frp-statsråd Kjell-Børge Freiberg øya. Listhaugs forgjenger som olje- og energiminister ga lite håp om at klagen skulle bli tatt til følge. I stedet sa han til NRK at en vindkraftkonsesjon er som et førerkort, du kan ikke bare trekke det tilbake.

Det har han helt rett i. Lite tyder på at opposisjonspartiet Frp ser annerledes på det. Sentrale kilder i partiet avviser at Frp vil gå inn for å annullere gitte konsesjoner. Ikke bare risikerer staten omfattende søksmål, Frp risikerer også å miste troverdighet som et næringsvennlig parti. Også omstridte næringer trenger forutsigbarhet.

Samtidig har de kraftige lokale protestene flere steder i landet allerede ført til endring. Politikere, fra Frp til Venstre, har skjønt at dagens system må endres. I oktober skrinla regjeringa den nasjonale rammeplanen for vindkraft på land. Arbeidet med nye konsesjoner ble lagt på vent, og politikerne lovet mer makt til lokalsamfunnene.

Samme dag som Siv Jensen annonserte at Frp forlater regjeringa, leverte Norges vassdrags- og energidirektorat sine innspill til hvordan konsesjonsprosessen kan bli bedre. Allerede i fjor varslet NVE at ingen vindkraftverk får forlenget frist. Tiden fra tillatelsen gis til bygging starter, er også skjerpa inn. Nå foreslår NVE i tillegg å sette en grense for hvor høye turbinene kan bli. Gjennom regionale konsesjonsrunder skal fylkene få mer makt.

Med andre ord: Arbeidet med å sikre lokalbefolkninga større forutsigbarhet og lokale myndigheter mer makt er allerede i gang. Hva står Frp igjen med da? Et symbolsk forslag om kommunal vetorett. Listhaug vil jo ha en slutt på at lokalpolitikerne blir «overkjørt» av staten.

Det blir å slå inn åpne dører. En oversikt viser at kun én kommune har blitt overkjørt, altså at myndighetene har sagt ja, selv om kommunen selv sier nei. Å gå fra en uformell vetorett til en formell vetorett gir kanskje overskrifter, men endrer lite i praksis.

Men Listhaug er glad i å skape overskrifter. Hun ser at vindkraftsaken gir henne det. Striden passer også godt inn i historien hun liker å fortelle, der en udefinert elite (her klimaaktivister og utbyggere) presser gjennom klimatiltak (fornybar energi) på bekostning av folk flest (vindkraftmotstanderne).

Så lenge den historien slår an hos velgerne hennes, spiller det ingen roll at tre ulike meningsmålinger fra 2019 viser at det ikke er flertall mot vindkraft i Norge.

På forsiden nå