Noen jobber kan maskinene aldri ta fra oss

Nesten en million arbeidsplasser kan forsvinne. Derfor må vi oppføre oss som folk.

Publikum lyttet andektig da roboten Pepper sto på scenen under en konferanse om digitalisering som Næringsforeningen i Trondheimsregionen arrangerte.  Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

Roboter og digitalisering overtar stadig flere jobber, men to faktorer gjør at vi mennesker fortsatt stiller sterkt i konkurransen. Den første faktoren er ganske enkelt at vi har egenskaper som maskinene vanskelig kan erstatte.

Når vi mennesker oppfører oss som folk, kan vi samarbeide med nesten hvem det skal være. Vi kan forstå hverandre, ta hensyn til hverandre og vise medfølelse. Omtrent siden vi ble født har vi utviklet sosiale antenner som er gull verdt i framtidas arbeidsliv. Jeg tviler på at den kunstige intelligensen blir så avansert at den kan romme samme type følelsesliv som vi mennesker har.

Den andre faktoren som gjør at vi kan konkurrere med maskinene, er litt kjedeligere: Vi må alle sammen være innstilt på å lære noe nytt, nesten hele livet.

LES OGSÅ: Roboter vil ta over mange trønderske jobber

Når jeg tenker i slike baner, skyldes det en rapport som ble overlevert til Kunnskapsdepartementet denne uka. Det er kompetansebehovsutvalget som har skrevet den, og rapporten handler om hvilke kunnskaper, ferdigheter og egenskaper arbeidslivet og hver enkelt av oss vil trenge de neste tiårene.

Hvis jeg gikk på ungdomsskolen eller videregående skole, eller hvis jeg hadde barn som gikk der, ville jeg interessert meg for hva utvalget mener. For det er blitt vanskeligere enn før å velge yrke. Du kan ikke lenger velge samme jobb som far og mor, for jobbene de hadde, kan forsvinne.

Kanskje de var pelsdyrbønder før regjeringen sa stopp. Kanskje de jobbet på posten inntil postkontoret ble nedlagt. Kanskje de satt i kassen på en butikk der kassen ble selvbetjent.

Automatiseringen endrer arbeidslivet så raskt at enkelte eksperter mener at én av tre arbeidsplasser kan forsvinne de neste 20 årene. Vi har 2,7 millioner arbeidsplasser i Norge i dag, og dermed kan nærmere en million jobber gå tapt. Statistisk sentralbyrå mener at ni av ti arbeidsplasser i butikker og kontorer kan forsvinne.

Mange eksperter sier samtidig at vi ikke trenger å være så veldig bekymret, for det vil samtidig oppstå et stort antall nye jobber, kanskje like mange som dem som forsvinner. Noen næringer vil opplagt vokse. Karl A. Almås, spesialrådgiver i Sintef Ocean, har for eksempel anslått at det kan bli 38 000 flere arbeidsplasser i trøndersk havbruksnæring fram til 2050. Men hva vil skje med oljenæringen?

Framtida er så usikker at teknologioptimistene, som vi kanskje kan kalle dem, nøyer seg med å si at utviklingen vil føre til nye behov og at nye varer og tjenester vil bli etterspurt. Men hvilke konkrete jobber teknologiutviklingen vil skape, er det vanskeligere å få greie på.

NHO la i fjor fram en undersøkelse som svenske Stefan Fölster har gjennomført. Han fant ut at i årene 2009 til 2014 forsvant 166 000 norske arbeidsplasser på grunn av automatisering. Men digitaliseringen skapte ikke mer enn 30 000 nye arbeidsplasser disse årene.

Kompetansebehovsutvalget gir oss heller ikke klar beskjed om hvilke nye jobber som kommer. De skriver i rapporten at akkurat nå mangler Norge kvalifisert arbeidskraft i helsesektoren, innenfor bygg og anlegg og i databransjen. Men om situasjonen blir slik også om fem, ti, femten år, er ikke godt å si.

LES OGSÅ: Disse yrkene gir deg jobb på dagen

Det er lettere å si hvilke typer jobber som det vil bli færre av. Stefan Fölsters undersøkelser i Sverige viser for eksempel at det ser mørkt ut for alle som driver med enkelt, manuelt arbeid, for revisorer og regnskapsfolk, for telefonselgere, resepsjonister, servitører, lagermedarbeidere, vektere, postbud og sjøfolk.

Fölster mener samtidig at vi vil få større behov for folk i yrker der samarbeidsevner og sosial intelligens er nødvendig. Vi vil alltid trenge lærere på alle nivåer og helsepersonell av alle slag. Yrker som krever høy utdanning, innsikt og evnen til å kombinere ulike ferdigheter er det også vanskelig å automatisere.

Kompetansebehovsutvalgets rapport peker på flere problemer. Det største er kanskje at når vi nordmenn har fått oss jobb, er vi for lite opptatt av å utdanne oss videre. Det vil bli nødvendig de neste tiårene. Folk som ikke gjør det, kan falle utenfor arbeidsmarkedet.

Likevel er rapporten oppløftende. Den sier at når vi videreutvikler de mest verdifulle egenskapene vi mennesker har, vil vi klare oss godt.

På forsiden nå