Lei Giske-saken? Me too

Ei ny bok mener å ha løsninga på hvordan både Ap og metoo-bevegelsen skal komme videre etter varslersakene mot Trond Giske. Hadde det bare vært så enkelt.

Norsk offentlighet er ikke ferdig med Giske-saken. Tirsdag kom ei ny bok om tema, som blant annet beskriver hvordan ulike ståsteder var med på å prege medienes dekning.   Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Har tidligere Ap-nestleder Trond Giske seksuelt trakassert kvinner? Spørsmålet - og ikke minst svaret - splitter Arbeiderpartiet. Målt opp mot partiets interne retningslinjer er det formelle svaret fra Ap-ledelsen «ja». Giske nekter. Ifølge ham innebærer ingen av sakene noen form for trakassering.

Der står saken, og der har den stått siden Støre og partiledelsen konkluderte 25. januar for to år siden.

I den ferske boka «Giskesaken» argumenterer forskerne Anja Sletteland og Kristin Skare Orgeret for at Ap burde lagt lovverket, ikke egne retningslinjer, til grunn for behandlingen av saken. De mener at mangelen på det de kaller faste standarder har gjort det umulig å komme videre, avslutte saken. «Men det finnes faktisk en slik standard: Loven», skriver de.

Førstelektor Anja Sletteland (UiO) og professor Kristin Skare Orgeret (OsloMet) presenterte boka «Giskesaken og hvordan vi får #metoo tilbake på sporet» tirsdag.   Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Det er ingen tvil om at mangelen på en juridisk vurdering med to streker under svaret har gjort det vanskelig for Ap å legge saken død. Et godt eksempel er reaksjonene på brevet der partiledelsen en gang for alle forsøkte å slå fast at saken er avslutta.

Bakteppet var klagen Giske sendte høsten 2018. Han kom med ny informasjon, kritiserte partiets håndtering og ville ha en ny vurdering av varslene mot ham. Det fikk han ikke. Ap-leder Jonas Gahr Støre og partisekretær Kjersti Stenseng sto ved konklusjonen fra året før og skrev at sakene var ferdigbehandlet og avsluttet. – Nyheten i dag er at vi har satt et endelig punktum for saken, sa Støre til VG.

Men for Giske og hans støttespillere var «dagens nyhet» noe helt annet. De hang seg opp i formuleringen om at partiet ikke hadde sett det som sin oppgave å vurdere om likestillingslovens bestemmelser om seksuell trakassering er brutt. «Partiet har derfor ikke trukket en slik konklusjon,» sto det. Enkelte medier feiltolka først det til at partiet slo fast at Giske ikke hadde brutt loven. Støres poeng var derimot at det hadde de aldri vurdert.

Hadde det blitt mindre bråk om Støre hadde gjort nettopp det, altså vurdert varslene opp mot lovverket? Lite tyder på det. Ethvert parti skal selvsagt følge lovens krav om hvilke rutiner og retningslinjer som må være på plass for å forebygge og håndtere seksuell trakassering. Men her er det først og fremst Støres konklusjon som skaper strid. Den striden hadde vært der også om Støre hadde lagt likestillingsloven til grunn. Giske hadde fortsatt nektet. Ord hadde fortsatt stått mot ord. Beskyldninger om maktkamp hadde fortsatt haglet.

I denne saken er det ingen tvil om at feil ble begått, også av Arbeiderpartiets ledelse. Støre var under et enormt press, og i ettertid er det lett å si at han burde ha tatt seg mer tid før han konkluderte. Men det finnes ikke én målestokk eller én oppskrift som vaksinerer et politisk parti mot konflikt i kjølvannet av varslingsaker.

Nå har konflikten rundt Giske og hans rolle i partiet preget Ap i mer enn to år. Folk er skikkelig lei. Jeg har for lengst blitt vant til sukket i den andre enden av telefonrøret når Ap-kilden jeg ringer, hører meg nevne Giskes navn. Nå ringer pressen igjen, for alt ligger til rette for at Giske kan bli valgt inn i ledelsen av Trøndelag Ap. For noen vil det være et bevis på at partiet ikke tar metoo-bevegelsen på alvor. For andre viser det at tillit kan gjenvinnes.

Trond Giske har vært kritisk til medias dekning av varslene mot ham. Her intervjues han etter en paneldebatt på mediekonferansen Svarte Natta i Tromsø i fjor.   Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix

Diskusjonen høres kjent ut. Den gikk også før fylkesledervalgene i 2018 og 2019. Begge ganger foreslo Trondheim Ap Giske inn i ledelsen. Første gang gjorde han det selv klart at han ikke var interessert. Andre gang ble han vraket av valgkomiteen etter den famøse dansevidoen fra Bar Vulkan. Nå kan alle gode ting være tre for den omstridte trondhjemmeren.

Fortsatt finnes dem som åpent sier at det er for tidlig. Så langt i prosessen tyder alt på at de stemmene er både færre og svakere enn før, både i Trøndelag og utenfor. Delvis skyldes det at tiden jobber til Giskes fordel. Delvis skyldes det at folk rett og slett ikke orker en runde til. Fremfor å ta en kamp de vet de trolig taper, ligger de lavt i terrenget, i alle fall så langt. En kan si mye om Trond Giske, men få har sterkere stayerevne enn ham. Lei politikk er han i hvert fall ikke.

LES FLERE KOMMENTARER AV SIV SANDVIK HER

På forsiden nå