Jeg holdt hodet kaldt på Kiwi. I hvert fall ei stund

Ikke alle som hamstrer er egoistiske tullinger. Noen er bare redde og rådville.

Når folk får hodet over vannet og får mer oversikt, vil trolig hamstringa avta. Her fra såkalt "panikkhamstring" i Kroppanmarka i Trondheim.   Foto: Therese Alice Sanne

Saken oppdateres.

Torsdag forlot trøndere hjem og jobb - midt på dagen - for å handle. Nyhetene om at Erna ville trykke på den store korona-knappen og nærmest innføre portforbud, fikk folk til å rykke ut til nærmeste butikk for å sikre seg.

Selv hadde jeg hjemmekontor, men dro en tur på butikken i lunsjen for å handle middag til ungene kom hjem fra skole og barnehage. Da jeg svingte inn på p-plassen til Kiwi ante jeg at noe var i gjære. Den var helt full midt på blanke formiddagen. Vel inne kunne jeg konstatere at folk hadde begynt å hamstre. Aktiviteten var høyere enn i julehandelen. Hyller var tomme for brød og personalet sjauet så svetten rant.

Midtnorsk debatt: På min kjøretur hjem bevitnet jeg galskapen

Statsministeren, myndighetene og matvarekjedene advarer mot hamstring. Vi må dele broderlig så alle får. Det er mer enn nok mat på lager og forsyningen er god. Dessuten er det ikke spesielt smart å stimle sammen i store grupper når smittebegrensning er hele poenget med å stenge nesten alle dører. Da jeg for ei uke siden leste om stjørdalinger som bedrev villmannshandling, var den første innskytelsen at "nå må folk ta seg en bolle". Eller i det minste holde hodet kaldt.

Lege om korona-utbrudd: Folks tillit er vår kollektive vaksine

Derfor holdt jeg hodet kaldt på Kiwi-en. I hvert fall forbi frukt- og grøntavdelinga. Men synet av andre som stappet handlevognene fulle av toalettpapir og brød, rykket meg ut av fornuften. Om ikke vill hamstring, så plukket jeg med meg, noe beskjemmet, en del ekstra. Særlig trøstemat. To ekstra potetgullposer, kjeks og flere liter brus. En annen kunde fortalte meg at hun hadde vært på Obs, og der var det kommunistiske tilstander med "brødkø" som slanget seg helt nede i klesavdelinga. Mannen foran meg i køa skilte seg ut. Med kun en sekspakning øl i hånda beholdt han åpenbart roa. Men rett før han skulle betale, løp han og hentet et par ekstra bokser Dahls. Sikringskosten var berga.

Regjeringen forbyr nå hyttetur utenfor egen kommune. Røros er en av hyttekommunene som ber hyttefolk dra hjem.   Foto: Morten Antonsen

Noen timer senere samme dag konstaterte jeg at hamstrehysteriet var den store snakkisen på sosiale medier. Hamstrere ble omtalt som egoistiske, lavpannede tullinger med dårlig impulskontroll. I en krise må vi stå sammen, vise at vi er "hel ved", og ikke rane Rema for dopapir, Klorin og lapskaus, har vært gjennomgangstonen i hele helga.

Jeg forstår sinnet. Samtidig må vi bære over med folk. Hele samfunnet befinner seg i en dramatisk situasjon med ukjent utfall. Vi står midt oppi det som kan være den verste virusepidemien i nyere tid. Tilværelsen er uoversiktlig. Det setter i sving sterke følelser. Folk blir redde og rådville, og angsten slår ut i hamstring. Vi engster oss for våre eldre og kronisk syke som ikke må bli smitta. Vi er bekymra for familiemedlemmer i utlandet. Kommer de seg hjem? Vi er redde for hvordan det skal gå med økonomien, arbeidsplassene og samfunnsfunksjoner som vi alltid har tatt for gitt. Millionene renner ut og mange er allerede permittert. Unntakstilstand fostrer stresshormoner. Da er det ikke unaturlig at en fersk far kjøper med seg noen ekstra bleiepakker og at ei alenemor sikrer seg to vinkartonger på Polet.

Sannsynligvis vil situasjonen stabilisere seg. Når den globale hestekuren nå er i gang, en kur som i det minste er bra for klimaet, vil de fleste erfare at de takler brasene. Da vil forhåpentligvis trangen til hamstring dempe seg.

På Frosta har innbyggerne lenge avfunnet seg med en ny, underlig hverdag. Her er det Eva Juberg som desinfiserer inventar i det kommunale bofelleskapet.   Foto: Mariann Dybdahl

Allerede viser det seg at svært mange går ei ekstra mil for å hjelpe og holde hjulene i gang, både som arbeidstakere og privatpersoner. Nå gjelder det at flere tenker på fellesskapet, kutter ut hamstringa og drar hjem fra hytta slik at ikke hyttekommunene blir unødvendig belastet. I går ble det klart at regjeringen forbyr hyttetur ut av egen kommune. Hvis alle respekterer restriksjonene, øker muligheten for at samfunnet kan komme på fote fortest mulig.

Krisen kan gjøre forskjeller mellom folk mer tydelig. Noen har tygge jobber, hjemmekontor og økonomisk armslag. Andre står i fare for å miste jobben eller se at bedriften går konkurs. Tilværelsen til den mest sårbare gruppa, eksempelvis hjemløse og voldsutsatte barn, kan bli tøffere. I koronaens tid er derfor tillit, raushet og solidaritet ekstra viktig.


På forsiden nå