Flink gravid, dårlig gravid

«Permisjonstid! Endelig tid til å bruke dagene som du selv ønsker». Det er like før jeg kaster mobilen i veggen.

Gravid kvinne sitter i en stol i stuen. Sovnet. Sover. Slapper av. Trøtt. A pregnant woman sitting in a living room in a chair and falls asleep. Foto: Robert Schlesinger / NTB scanpix NB! MODELLKLARERT  Foto: Robert Schlesinger

Saken oppdateres.

Gravid-appens daglige oppdatering bomma på timinga. Fem minutter tidligere hadde et annet pling informert meg om at alle landets barnehager kommer til å stenge. Koronasmitten må stanses, det er det eneste rette, men med en 2-åring hjemme kan jeg overhodet ikke bruke dagene som jeg selv ønsker. Det hadde vært mer avslappende å være på jobb.

Men fra mandag er det bare ruging som gjenstår. Jeg tilhører mindretallet som ikke har vært sykemeldt i løpet av svangerskapet. Og det får jeg masse skryt for, både av folk som kjenner meg godt og av folk jeg nettopp har møtt. De mener det vel, og jeg blir glad. Men jeg får også en litt vond smak i munnen. «Bra jobba». «Tøft av deg å holde ut». Betyr det at de som sykemeldes, ga seg for lett? Som om det koker ned til om de gadd stå løpet ut, eller ikke?

  Foto: Tegner: Karl Gundersen

Noen dager er det vanskelig å «gidde». Det kjennes ut som om hjernen har løsna og dunker mot panna, alt lukter fælt og tanken på mat gjør deg om mulig enda kvalmere enn du allerede er. Det ligner mistenkelig på kraftig bakrus, men her dreier det seg om en tilstand som utelukker akkurat det: Graviditet.

Heldigvis har min vært av det snille slaget. Kroppen har stort sett spilt på lag. Og de dagene den ikke har gjort det, har jeg sendt melding til gode kolleger om at jeg kommer litt senere. Må sove noen timer ekstra. Kan dere starte dagen uten meg?

Og det kan de jo. Er nesten skremmende hvor unnværlig en er.

Ikke alle har det sånn.

Sykepleieren som skal avløse nattevakta på sykehjemmet kan ikke nonchalant varsle om at hun «kommer litt senere», kort tid før vakta egentlig starter. Hun som skal åpne blomsterbutikken på kjøpesenteret kan ikke utsette starten på dagen selv om kraftige kynnere har holdt henne våken hele natta. Ikke kan de ta hjemmekontor, heller.

Gravide kvinner går ut i permisjon tre uker før termin. Før det må de ha sykemelding om de skal være hjemme fra jobb (illustrasjonsfoto).   Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

I beste fall får de tilrettelagte arbeidsdager der oppgavene ikke blir for tunge og tidspunktene ikke for krevende. Kanskje er gradert sykmelding løsninga. I verste fall opplever de at sjefen heller vil ha dem hundre prosent ut og hundre prosent erstattet, så slipper ledelsen bruke tid på tilpassing og sjonglering av turnus.

Gravide har krav på tilrettelegging eller omplassering, likevel forteller ulike studier at gravides sykefravær vokser. En undersøkelse fra 2012 viste at så mange som tre av fire var sykemeldt i kortere eller lengre tid. Ifølge forskning omtalt i Aftenposten i 2014 var økningen i sykefraværet de siste ti årene tre ganger så høy blant gravide som blant kvinner for øvrig.

Hvorfor? Forskerne har ingen svar de kan sette to streker under.

Dårlige sjefer som ikke tilrettelegger, forklarer nok en del, men langt fra alt. Arbeidssky unnasluntrere kommer i alle fasonger, også med gravidmager. Derfor ser vi med jevne mellomrom utspill om at «graviditet er ingen sykdom» og leger som forteller om kravstore gravide som nærmest bestiller sykemelding uten at de egentlig trenger det.

Men gravide flest er som folk flest. Aller helst vil de være friske og raske og i jobb. Jeg vet om mange som har følt på skuffelse, til og med skam, over at svangerskapet endte i sykemelding. De skulle jo være sånne sprekinger med glød i huden, struttende mager og yogamatta under armen. I stedet ble det tre kvalme måneder på sofaen med eplemost og farris etterfulgt at bekkenløsning og krykker. Da handler det ikke om å gidde å jobbe eller ikke, men om å holde ut og ta vare på barnet i magen.

Forskerne har lurt på om økningen i antall sykemeldinger skylde at kvinner blir eldre og eldre når de blir gravide. Men nei. Forskninga som er gjort, viser at det er de yngre mødrene som i størst grad er sykemeldt. Ikke sånne middelklassedamer som meg, som får barn langt oppi 30-årene.

Klasse er stikkordet her. Og utdanning. Kort sagt: Jo lavere utdanning, jo større sjans for at du sykemeldes mens du er gravid. Ifølge Nav har akademiske yrkesgrupper som sivilingeniører, leger og lektorer lavest sykefravær under svangerskapet, mens renholdere og pleie- og omsorgsarbeidere er blant yrkesgruppene med det høyeste fraværet.

«Graden av utdanningsnivå, frihet og ansvar i jobben påvirker også fraværet blant gravide. Jo lavere sosial status, desto høyere fravær,» skriver Dagsavisen om en doktoravhandling fra Universitetet i Bergen som har studert sykefraværet blant norske kvinner.

Frihet og ansvar er nøkkelord her. Igjen er det gjengen som kan smykke seg med ordet «fleksibel» som kommer best ut av det. De som kan stikke på hytta på torsdager og legge opp møtene slik at de får med seg Lucia-frokosten i barnehagen, kan også lettere «holde ut» hele graviditeten fordi jobben de har, i større grad tillater at de tar det med ro når de må.

Om flere gravide skal unngå sykemelding, må også de med mer «låste» jobber få den fleksibiliteten som skal til for at de holder seg friske. Tilrettelegging er en rett, ikke noe arbeidsgiver kan velge vekk. For noen vil kroppen uansett si stopp, og ingen skal skjemmes om kvalme, utmattelse, bekkenplager eller andre komplikasjoner gjør at de ikke kan jobbe.

For oss med ukompliserte svangerskap, fleksible arbeidsplasser, forståelsesfulle sjefer og støttende kolleger er det bare og takke og bukke. Da er det ingen bragd å jobbe gjennom hele svangerskapet, like lite som det er et nederlag for dem som opplever at helsa ikke holder.

Spørsmålet nå er om jeg holder ut tre uker i rugeperm hjemme med en spinnvill 2-åring som er alt annet enn forståelsesfull og fleksibel.L

På forsiden nå